Hvordan kan veiledningssamtaler åpne for kritisk tenkning?
Journal article, Peer reviewed
Published version
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2438214Utgivelsesdato
2014Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Institutt for pedagogikk [299]
Originalversjon
Bjerkholt, E., Ødegård, E., Søndenå, K. & Hjardemaal, F.R. Hvordan kan veiledningssamtaler åpne for kritisk tenkning? Uniped 2014, 37(4):19-31Sammendrag
Knowledge of how to facilitate critical thinking is essential in kindergartens and schools, in teacher education and in the education of mentors. This article presents and debates examples of how mentoring sessions between the new teachers and their mentors create room for critical thinking, by referring to data from two doctoral dissertations. The analyses of the mentoring sessions show how the sessions, to a certain extent, provide room for critical thinking. This opening for critical thinking is reflected in the way the participants clarify and examine the basis for pedagogical choices. The analyses also show that traces of critical thinking are more apparent in some sessions than in others. These traces vary in form and magnitude, and they appear in different ways. Various factors have important influence on how and to what degree the mentoring sessions open up for critical thinking; for example, the conditions in kindergartens- and school contexts, mentoring context, and relations between the new teachers and their mentors, as well as the mentors??abilities and competences. Kunnskap om tilrettelegging for kritisk tenkning er vesentlig i barnehage og skoler, i lærerutdanning og i veilederutdanning. Artikkelen presenterer og døfter eksempler på hvordan veiledningssamtaler mellom nyutdannede og deres veiledere åpner for kritisk tenkning ved å vise til data fra to doktorgradsavhandlinger (Bjerkholt, 2013a; Ødegård, 2011). Denne åpningen kommer til uttrykk ved at deltakerne tydeliggjør og gransker beslutningsgrunnlaget for pedagogiske valg. Analysene viser at spor av kritisk tenkning er tydeligere i noen samtaler enn i andre. Sporene varierer i form og omfang, og de arter seg forskjellig. Forhold som barnehage- og skolekontekst, veiledningskontekst og relasjoner mellom de nyutdannede og veilederne samt veiledernes kompetanse har betydning for hvordan og i hvilken grad veiledningssamtaler åpner for kritisk tenkning.