Barnehagen som lærende organisasjon: bruk av nære læringsformer som veiledning og simulatortrening i forhold til kompetanseutviklingen for assistentene

Abstract

Framtidens barnehage (Meld. St. 24) peker på at det må satses mer systematisk på kompetanseutvikling for å sikre et minimum av barnehagefaglig kompetanse hos ansatte uten relevant utdanning og erfaring. Kompetansestrategien (KD 2013) omfatter satsning på barnehagen som lærende organisasjon, og har som sitt mål å sikre langsiktig planlegging og økt deltakelse i kompetanseutviklingstiltak. En barnehage som en lærende organisasjon, kjennetegnes ved at man tar i bruk nære og fjerne læringsformer. De nære læringsformene som vi undersøker i prosjektet, er simulatortrening og veiledning. I denne deskriptive statistiske undersøkelsen var målet å finne ut hvilken type kunnskap assistentene syntes de har behov for, og hvordan simulatortrening og veiledning brukes i barnehagene. Danning utpeker seg som det området assistentene har minst kunnskap om. Videre er det 39 % som ikke har opplevd at barnehagen tar i bruk simulatortrening som læringsform. Systematisk gruppeveiledning viste seg til å være en populær læringsform i barnehagene i Telemark (41 %). I Buskerud brukes denne formen av veiledningen i 32%av barnehagene. Over halvparten av barnehager i Buskerud (54,5 %) og 35 % av barnehager i Telemark bruker både spontan og systematisk veiledning. Spontan veiledning er den formen for veiledningen som blir minst brukt.