Gjennom prosedyre til levande dialog. Ein kvalitativt studie om utvikling av oppmerksamt nærvær i vegleiingssamtaler

Abstract

Vegleiingsfeltet er eit felt utan langvarige forskingstradisjonar, og i sær er det vanskeleg å finne forsking på det som skjer i vegleiingssamtalene (Bjerkholt, 2013; Bjørndal, 2008). Vegleiing famnar om like mange definisjonar som metodar innan sektorar som utdanning, skule og helse. Felles er likevel at dei fleste ser vegleiing som arena for utvikling og læring (Bjerkholt, 2017). Dersom ein skal nå eit mål om utvikling og læring er det naudsynt å få tak i det som skjer i desse samtalene. Gjennom problemstillinga Korleis utvikle oppmerksamt nærvær i vegleiingssamtaler har dette vore ei målsetting i forskingsprosjektet, som er eit kvalitativt studie innan fenomenologisk forsking. Tre vegleiingssamtaler som er filma er utgangspunktet for forskinga sin empiri. Informantane opptrer og som medforskarar i kraft av å analysere delar av sine eigne filma vegleiingssamtaler.

Bakgrunnen for å forske på fenomenet oppmerksamt nærvær stammar frå min fagbakgrunn som gestaltterapeut, der awareness har ein sentral plass. Eg meiner fenomenet har overføringsverdi til vegleiing. I denne studien argumenterer eg for oppmerksamt nærvær som utviklingspotensiale i vegleiingssamtaler.

Den teoretiske tilnærminga byggjer i hovudsak på konfluent pedagogikk (Grendstad, 1986/2004), Schibbye (2017) sin dialektiske relasjonsmodell, de Vibe (2013) sin teori om oppmerksamt nærvær og Stern (2007) sin teori om tydinga av no-augneblikk.

Hovudfunna viser at oppmerksamt nærvær i vegleiingssamtaler fører til meir levandedialogar og at praktisk trening både er naudsynt og fører til utvikling av fenomenet. I det kvalitative arbeidet der informantane skulle skildre opplevinga si av oppmerksamt nærvær blei det tydeleg at det var mest utfordrande for dei å kjenne i eigen kropp, framfor å sjå og høyre.

The field of counseling has no long-standing research traditions. In particular it is difficult to find research of the contents of the counseling conversations (Bjerkholt, 2013; Bjørndal, 2008). Counseling embraces as many definitions as methods in sectors such as education, school and health. Still, the common thing is that most see counselling as an area of development and learning (Bjerkholt, 2017). In order to achieve a goal of development and learning, it is necessary to grasp what is happening in these conversations. The approach How to develop awareness in counseling conversations, has been the purpose of the research project, which is a qualitative study in phenomenological research. Three counseling conversations which has been filmed make the base of the research empiricism. The informants also act as co-researchers by analyzing parts of their own counseling conversations attached to film.

The background for the research of the phenomenon awareness is based on my professional background as a gestalt therapist, where awareness has a central place. I believe the phenomenon has transfer value for counseling. In this study, I argue for awareness as a developmental potential in counseling conversations.

The theoretical approach is mainly based on confluent pedagogy (Grendstad, 1986/2004), Schibbye´s (2017) dialectical relational model, de Vibe´s (2013) theory of mindfulness and Stern´s (2007) theory of the meaning of the present moment.

The main findings show that awareness in counseling conversations leads to more lively dialogues and that practical training is both needed and leads to development of the phenomenon. In the qualitative work describing the experience of awareness it became clear that feeling in their own body was difficult for the informants. It was easier to describe what they saw and heard.