Ledelse og lærerperspektiv på demokratiopplæring i skolen
Description
Full text not available
Abstract
Skolen er forpliktet til å oppdra elevene til samfunnsdeltakere og demokratiske medborgere. At skolen skal arbeide for å fremme demokrati er lovfestet i Opplæringslovens formålsparagraf. Hvordan kan skolens ledelse sammen med lærere tilrettelegge for dette demokratiske samfunnsmandatet? Oppgaven handler om hvordan ledelse og lærere fortolker og ivaretar skolens opplæring til demokratisk medborgerskap også i lys av iverksetting av Kunnskapsløftet 2020. Oppgavens problemstilling er:
Hvordan ivaretar rektor og lærere opplæring til demokratisk medborgerskap?
I arbeidet med problemstillingen er det brukt 2 forskningsspørsmål:
* Hvordan forstår ledelse og lærere skolens demokratiske samfunnsmandat? * Hvordan arbeids det for å sette elevene i stand til demokratisk medborgerskap?
I oppgaven er det brukt kvalitativ forskningsmetode. Oppgavens empiriske utgangspunkt er fem semistrukturerte kvalitative forskningsintervjuer av en rektor og fire lærere i en barneskole i Oslo.
Resultater viser at lærerstyrte diskusjoner og direkte metoder for «overlevering» av kunnskap blir foretrukket form for undervisning. Opplæring om demokratiet blir praktisert i større grad. Det viser seg at skolen ikke i tilstrekkelig grad tilbyr varierte erfaringer med å delta, og ulike måter å komme fram til beslutninger på. Oppgaven løfter frem behovet for felles tverrfaglig praksis i arbeid med opplæring for demokrati og utvikling av kritisk tenkning på skolen. Ledelsen bør legge til rette for et felles læringsfelleskap. Felles profesjonsspråk i skolen, der lærere snakker om demokrati og demokratisk forståelse, samt deler erfaringer om hvordan tilrettelegge for opplæring til demokratisk medborgerskap på samarbeidsmøter bør fremstå som hoved element i ledelsesstrategi.