Profesjonell kjærlighet.
Abstract
Formålet med denne studien er å bidra til økt kunnskap om den profesjonelle
kjærligheten i forhold til mangfold og inkludering. Denne kunnskapen kan være nyttig
både for barnehagelærer og nye nasjonale styringsdokumenter som kommer i
forbindelser med mangfold og inkludering.
Problemstillingen for denne studien er: Hvordan forstår barnehagelærerne sin rolle
som profesjonsutøver i spennet mellom profesjonalitet og kjærlighet?
Studiet har en teoretisk referanseramme innenfor forsking om barnehage med temaer
som anerkjennelse, mangfold og inkludering. Problemstillingen belyses gjennom en
kvalitativ forskningsmetode og data er innhentet gjennom seks dybdeintervjuer av
barnehagelærere ved tre forskjellige barnehager, og observasjoner av en av
barnehagelærerne over tre dager, hvor alle deltok i den nasjonale satsningen
”Kompetanse for mangfold”.
Sentrale funn
Resultatene viser at barnehagelærerne er bevisst på at de minste barna har behov for
kjærlighet og varme. Barnehagelærerne samarbeider med foreldrene for å kunne dekke
dette behovet hos barnet. Den profesjonelle kjærligheten er litt mer distansert enn
foreldrekjærligheten. Barnehagelærerne fremstår som om de har kunnskaper om
tematikken. De er åpne om at de ikke alltid føler de strekker til, men de har alltid litt
ekstra kjærlighet til de barna som trenger det mest.
Denne studien viser forskjeller og likheter i hvordan barnehagelærere utøver den
profesjonelle kjærligheten i praksis i den flerkulturelle barnehagen. Barnehagelærerne
har forskjellige arbeidsmåter og refleksjoner rundt tematikken. Følelsene de har for
barna må komme naturlig og være ekte, mener dem. Flere av barnehagelærerne satt ord
på at den profesjonelle kjærligheten er en grunnholding som må være tilstede i
profesjonsutøvelsen deres.
Det mest overraskende funnet var at enkelte barn kjemper en kamp med andre barn om
å bli mest mulig anerkjent av barnehagelæreren. Det kan finnes en lang hierarkisk
verdiskala på avdelingen. Det er ikke sikkert at denne kampen er synlig for den enkelte
barnehagelærer. Selv om alle barn opplever å få varme og kjærlighet, kan denne
kampen føre til at enkelte barn får mye mer anerkjennelse og oppmerksomhet. Det
barnet som opplever varme og kjærlighet, vil føle seg sett og verdsatt, noe som vil
styrker både barnets selvtillit og barnets selvverd. For barn som ikke opplever
likeverdighet eller samme grad av varme og kjærlighet, kan dette føre til flere barrierer
og hindringer i barnets utvikling. Mye kan tyde på at det er de barna som er mest ulike
oss selv som ikke oppnår samme grad av gjensidighet og likeverdighet. Resultatene
indikerer at det kan være viktig at barnehagelærere blir bevisst på den tematikken,
særlig i møte med barn med en ulik kulturell bakgrunn enn dem selv.