Profesjonell kjærlighet.

Abstract

Formålet med denne studien er å bidra til økt kunnskap om den profesjonelle kjærligheten i forhold til mangfold og inkludering. Denne kunnskapen kan være nyttig både for barnehagelærer og nye nasjonale styringsdokumenter som kommer i forbindelser med mangfold og inkludering. Problemstillingen for denne studien er: Hvordan forstår barnehagelærerne sin rolle som profesjonsutøver i spennet mellom profesjonalitet og kjærlighet? Studiet har en teoretisk referanseramme innenfor forsking om barnehage med temaer som anerkjennelse, mangfold og inkludering. Problemstillingen belyses gjennom en kvalitativ forskningsmetode og data er innhentet gjennom seks dybdeintervjuer av barnehagelærere ved tre forskjellige barnehager, og observasjoner av en av barnehagelærerne over tre dager, hvor alle deltok i den nasjonale satsningen ”Kompetanse for mangfold”. Sentrale funn Resultatene viser at barnehagelærerne er bevisst på at de minste barna har behov for kjærlighet og varme. Barnehagelærerne samarbeider med foreldrene for å kunne dekke dette behovet hos barnet. Den profesjonelle kjærligheten er litt mer distansert enn foreldrekjærligheten. Barnehagelærerne fremstår som om de har kunnskaper om tematikken. De er åpne om at de ikke alltid føler de strekker til, men de har alltid litt ekstra kjærlighet til de barna som trenger det mest. Denne studien viser forskjeller og likheter i hvordan barnehagelærere utøver den profesjonelle kjærligheten i praksis i den flerkulturelle barnehagen. Barnehagelærerne har forskjellige arbeidsmåter og refleksjoner rundt tematikken. Følelsene de har for barna må komme naturlig og være ekte, mener dem. Flere av barnehagelærerne satt ord på at den profesjonelle kjærligheten er en grunnholding som må være tilstede i profesjonsutøvelsen deres. Det mest overraskende funnet var at enkelte barn kjemper en kamp med andre barn om å bli mest mulig anerkjent av barnehagelæreren. Det kan finnes en lang hierarkisk verdiskala på avdelingen. Det er ikke sikkert at denne kampen er synlig for den enkelte barnehagelærer. Selv om alle barn opplever å få varme og kjærlighet, kan denne kampen føre til at enkelte barn får mye mer anerkjennelse og oppmerksomhet. Det barnet som opplever varme og kjærlighet, vil føle seg sett og verdsatt, noe som vil styrker både barnets selvtillit og barnets selvverd. For barn som ikke opplever likeverdighet eller samme grad av varme og kjærlighet, kan dette føre til flere barrierer og hindringer i barnets utvikling. Mye kan tyde på at det er de barna som er mest ulike oss selv som ikke oppnår samme grad av gjensidighet og likeverdighet. Resultatene indikerer at det kan være viktig at barnehagelærere blir bevisst på den tematikken, særlig i møte med barn med en ulik kulturell bakgrunn enn dem selv.