| dc.description.abstract | Problemområde: Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hvilken oppfølging og ansvarliggjøring ledelsen ved en skole utøver ved innføring av læringsstrategier, og hvilken praksis dette fører til i skolens personale. Problemstillingen er todelt, og uttrykker følgende: Hvordan bidrar skoleledelse til en felles forståelse og praksis i utvikling av elevenes læringsstrategier? Hvilken betydning har ansvarliggjøring av skolen og det enkelte lærerteam for endring og utvikling? Metode: Utgangspunktet er en kvalitativ casestudie som har til hensikt å utforske problemet i sin dybde, i denne oppgaven vil det si hvordan ledelsen og lærerne samhandler og utvikler felles meningsdannelse i utviklingsarbeidet. Gjennom et etnografisk design, søker jeg å gi en sosial beskrivelse gjennom å være nær og deltakende i datainnsamlingen. Data/kilder: Dette er et utvalg av hovedlitteraturen som oppgaven er bygget på: Dale, Erling Lars (1998): Utdanning med pedagogisk profesjonalitet. Oslo: Ad Notam Gyldendal Møller: Jorunn (2005): Ansvarliggjøring av skolen. Hva innebærer det? Bedre skole nr. 1, s 23-32 Sørhaug, Tian (1996): Om Ledelse. Makt og tillit i moderne organisering. Oslo: Universitetsforlaget Helstrup, Tore (2002): Læring i et kognitivt perspektiv. Bråthen, Ivar (red). Læring i sosialt, kognitivt og sosialt-kognitivt perspektiv. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Hovedkonklusjoner: Jeg har valgt å undersøke en middels stor barneskole skole et sted på Østlandet for å se på hvordan ledelsen og lærerne arbeider med utvikling av elevenes læringsstrategier. For å gjøre dette har jeg intervjuet rektor, og hatt gruppeintervjuer av fire av trinnteamene. Jeg har også tatt for meg dokumenter som skolens utviklingsplan, metodeplan, arbeideplaner og årsplaner. Disse har gitt meg innsikt i skolens arbeid, som jeg igjen har speilet opp mot teori om læringsstrategier, ledelse, organisasjonsutvikling og ansvarliggjøring. Læringsstrategier er et bærende tema som reises i problemstillingen, empirien og gjennom valg av teori. Selvregulert læring brukes ofte i sammenheng med utvikling av elevenes selvstendighet, valg og bruk av læringsstrategier. Metakognisjon kommer opp i oppgaven som et viktig begrep for å forstå hvordan elevene kan utvikle refleksjon over egne læringsstrategier. I begrepet ligger det en forståelse om nødvendigheten av å kunne overvåke sin egen læring, for deretter å bruke denne kunnskapen i nye læringssituasjoner. Diskusjonen er ofte kun rettet mot elevene, men i denne oppgaven løftes også denne tankegangen mot lærernes og skolelederen. Gjennom undersøkelsen ble planarbeid løftet fram som viktig grunn for at skolen hadde gode erfaringer med utviklingsarbeidet. Selv om planer har mest med innhold å gjøre, viste det seg at disse også hadde betydning for resultattenkingen ved skolen. Lærerne uttrykte at planene hadde stor betydning for at skolen hadde en felles praksis i møte med elevene. Skoleeier trer fram som en viktig aktør. Den kommunale satsingen på læringsstrategier hadde stor betydning for utviklingsarbeidet. Dette var overraskende fordi skolen i mange år hadde jobbet med området. Dette har gjort at personalet har blitt mer målrettet i sitt arbeid med utvikling av elevenes læringsstrategier. | |
