Sluttrapport. Kostholds- og måltidsmønster, fysisk aktivitet og vektutvikling hos barn i grunnskolen i Telemark. 4.-10. klassetrinn

Abstract

Hovedmålet med prosjektet har vært å øke kunnskapen om fysisk aktivitet og kostholdsvaner hos barn med ulik sosial bakgrunn i grunnskolen i Telemark. Prosjektet har bestått av tre tverrsnittstudier: på 4. klassetrinn i 2007, på 7. klassetrinn i 2010 og på 10. klassetrinn 2013. Det er samlet inn data om kosthold, fysisk aktivitet, inaktivitet (skjermaktiviteter og annen stillesittende atferd), kroppsmasseindeks (KMI), sosial bakgrunn, psykiske helse og selvbilde. Totalt sett deltok 1045 (4. trinn), 1094 (7. trinn) og 1027 (10. trinn) elever i studien. Dette utgjorde omlag 50 % av elevene på hvert av trinnene. Deltagelsen på spørreskjemadelen av undersøkelsen var bare omlag 20 % av totalt antall elever på 10. trinn, noe som var under halvparten av deltagelsen på 4. og 7. trinn. Elevene ble veid og målt av helsesøster på alle klassetrinn. Objektive målinger av fysisk aktivitet med akselerometer ble utført på et underutvalg bestående av 240 elever på 7. og 175 elever på 10. trinn. Det er fortsatt stor avstand mellom helsemyndighetenes mål for daglig frukt- og grønnsaksinntak og daglig fysisk aktivitet og situasjonen for mange av elevene i grunnskolen i Telemark. Andelen barn som spiste frukt og grønnsaker daglig relativt lavt på alle trinn. Omlag 70 % av barna spiste frukt daglig og 50 % spiste grønnsaker hver dag på 4. og 7. trinn. På 10. trinn spiste bare om lag 45 % av ungdommene frukt og grønnsaker daglig. Elevene spiste noe mer usunne matvarer og noe mindre sunne matvarer på 10 trinn enn på 7. trinn. Elevene rapporterte generelt noe mer usunn mat og mindre sunn mat enn det de foresatte gjorde. Gutter spiste mer usunn mat enn jenter. Bare et lite mindretall (om lag 6 %) nådde opp på et nivå tilsvarende Helsedirektoratets anbefaling om ?? om dagen?? Bortsett fra det lave inntaket av frukt og grønnsaker var kostholdet bra for de fleste. Et flertall elever på alle klassetrinn hadde gode måltidsvaner og spiste relativt sjelden sukkerholdige produkter. Omlag 73 % av guttene mot bare 51 % av jentene nådde anbefalt aktivitetsnivå på 7. trinn. På 10. klassetrinn var tilsvarende tall bare 45 % av guttene og 32 % av jentene. Andelen elever som var aktive utenom skoletid økte fra barne- til ungdomsskoletrinnet, men det gjorde også graden av inaktivitet, særlig PC-bruk økte. I tillegg til å være mer fysisk aktive enn jentene var guttene også mest inaktive, forskjellen var størst på ungdomsskolen. Andelen elever registrert med overvekt og fedme var relativt stabil i perioden 4.-10. klassetrinn. Det var flere overvektige gutter enn jenter på alle trinn. Sammenlignet med tall for landet som helhet tyder resultatene på en noe høyere andel barn og unge med overvekt og fedme i Telemark enn landsgjennomsnittet. Dette ser spesielt ut til å gjelde for gutter. Resultatene viser at det fortsatt er behov for råd og veiledning om kosthold og fysisk aktivitet til elever og foresatte, og at det kan være nødvendig med tiltak som kan bidra til å jevne ut sosiale ulikheter og kjønnsforskjeller. Skolen og skolehelsetjenesten kan ha en nøkkelrolle som en nøytral arena i dette arbeidet. Hovedutfordringen for kostholdet vil være å øke inntaket av frukt og grønnsaker og å redusere inntaket av sukkerholdig brus, særlig blant gutter og særlig på ungdomsskoletrinnet. Tiltak for å fremme fysisk aktivitet og redusere inaktivitet må videreføres. De fleste elevene som deltok i vår undersøkelse hadde god psykisk helse og hadde i overveiende grad et positivt selvbilde. Imidlertid ser det ut til at overvekt og fedme gir noe økt risiko for vansker på disse områdene. En tredjedel av alle jentene som deltok på 10. trinn rapporterte at de prøver å slanke seg. Det vil være viktig å satse på tiltak som fremmer et godt kroppslig selvbilde, særlig blant unge jenter.