Kulturarvspedagogikk, internship og lektorutdanning i historie

Abstract

Det er mange grunner til at et internship i historie også er relevant for lektorstudenter i historie. Historielæring er noe som skjer ikke bare i klasserommet på en skole, men også i mange miljøer utenfor skolevesenet hvor det er mulig å få undervisning i historie. For at en lektorstudent skal oppleve mening og utvikling er praksisen viktig. Det er med andre ord selve undervisningen som er det sentrale når en student utvikler kompetanse til å bli lektor. Derfor er også undervisningen tydelig fremhevet i studieplanen for lektorprogrammet i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). I studieplanen er det formulert på denne måten: Praksis har en sentral plass i lektorprogrammet. Gjennom praksis skal studentene oppleve konkrete læringssituasjoner. Profesjonsfagene og praksis vil vektlegge kunnskap om elevens faglige, sosiale og personlige læring og utvikling og om lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling. (studieplan for lektorutdanning i historie, 2023) I denne artikkelen argumenterer jeg for at et internship i historie vil kunne bidra til at lektorstudenten utvikler kompetansene som er beskrevet i studieplanen. Den analyserer og diskuterer hvordan dette kan skje, ved å introdusere begreper som kulturarvslæring og kulturarvspedagogikk. Relevante læringsmiljøer for et internship vil være områder som arkiver, kulturarvsmiljøer, kunstområdet med kunstmuseer og andre museer.