Odelsrett og lovbydelse i Magnus Lagabøtes lovverk

Abstract

Artikkelen gir en oversikt over eldre og særlig nyere forskning, med vekt på forholdet både mellom odelsretten i Magnus Lagabøtes landslov fra 1274, eldre norsk rett og lignende skandinavisk og europeisk rett. I forhold til de norske landskapslovene er den lange innløsningsfristen på inntil 60 år som Landsloven innfører, særlig bemerkelsesverdig. Sammenholdt med utenlandsk rett er både den lange innløsningsfristen, og den lange hevdstiden som er felles for Landsloven og landskapslovene, helt enestående. Slik fremstår odelsretten i Landsloven som enda mer spesiell i et europeisk perspektiv enn landskapslovene gjør. Artikkelen argumenterer imidlertid for at et sammenlignende perspektiv også må anlegges på bestemmelser om såkalt lovbydelse i Magnus Lagabøtes bylov. Odelsretten er fraværende her. Til gjengjeld inneholder Byloven bestemmelser om forkjøpsrett til bygårder både for kongemakt og naboer. Klare paralleller finnes ikke i skandinavisk rett, men slike regler er vanlige i annen europeisk middelalderrett både for by og land. Avslutningsvis foreslås det at de særegne odelsrettreglene i Landsloven kan ha hatt til hensikt å balansere ulike samfunnsinteresser og skape klarere regler og bedre orden i et eldre odelsrettsregime som på noen måter må ha vært vanskelig å håndtere.