Show simple item record

dc.contributor.advisorMjøberg, Anne Grethe
dc.contributor.authorJohansen, Pia Borge
dc.contributor.authorGressli, Hege Anette Sjøgren
dc.date.accessioned2022-08-11T16:41:46Z
dc.date.available2022-08-11T16:41:46Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.usn:wiseflow:6603882:50811852
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3011364
dc.description.abstractDenne studiens formål er å få innsikt, kunnskap og bevissthet om tiltak i skolen overfor elever med utagerende atferd som kan ha preg av skjerming. Vi har utarbeidet følgende problemstilling: Hvordan og hvorfor gjennomføres skjerming i grunnskolens begynneropplæring overfor elever med utagerende atferd? To forskningsspørsmål som kan bidra til å svare på problemstillingen er: Hvordan beskriver styringsdokumenter begrepet skjerming? og Hvordan beskriver lærere skjerming i begynneropplæringen? Vi har anvendt en kvalitativ metode med hermeneutiske, fenomenologiske og sosialkonstruktivistiske prinsipper i intervju av fem lærere som jobber i begynneropplæringen i skolen. Lærerne beskrev skjermingstiltak og hvorfor og hvordan de brukes. Disse beskrivelsene ble sett i relasjon til beskrivelser i lovverk og andre offentlige dokumenter om skjermingstiltak i pedagogisk sammenheng. Beskrivelsene var sammenfallende og viser at skjermingstiltak brukes planlagt, både forebyggende og akutt. Dessuten bruker lærerne aktivitetsplikten positivt som en mulighet til å utvikle reguleringskompetanse hos elever. Dette belyses gjennom relevant teori. I analysen avdekket vi essensielle funn og dilemmaer som har betydning for praksisen med skjermingstiltak. Det kom til syne en utydelig grenseoppgang mellom helse- og utdanningssektoren. Tiltak brukt i helsesektoren som anvendes i utdanningssektoren, gir utfordringer med lovverk og kompetanse. Skjermingstiltak gjennomført med tvang og makt kan gi en beklagelig praksis lærere ikke er bevisste. Et annet dilemma er når elever krenker medelever og lærere må gripe inn fysisk. Da kan læreren selv stå i fare for å krenke elever. Andre dilemmaer vi fant er nedprioritert tid til samarbeid om elever som krever gode tilrettelagte skjermingstiltak, og flere ansatte. Begge disse faktorene kan resultere i skjermingspraksiser som er uheldige. Ett dilemma berører elever som ikke selv har behov for skjermingstiltak. Når elever tas ut av ordinær undervisning for å delta i planlagte skjermingstiltak i tråd med inkludering, kan det være problematisk.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisherUniversity of South-Eastern Norway
dc.titleSkjerming i pedagogisk virksomhet
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record