Tanatologiens poetikk Et undersøkende essay om fotografi, empati og døden

Abstract

Essayet har vært en måte å tolke mitt skapende arbeid på. Jeg tar utgangspunkt i egen kunstnerisk praksis, dvs. kunstnerisk utviklingsarbeid, og en fotografiserie med tittelen The Poetics of Thanatology. Teksten reflekterer over, og undersøker temaer som potensielt berøres gjennom fotografienes visuelle språk og den skapende prosessen. Jeg utforsker hvilke forbindelser som finnes mellom en hendelse i barndommen min, døden og fotografiet. Den antroposentriske tilnærmingen til virkeligheten sitter dypt i vår kultur og har skapt hierarkiske relasjoner - Vi og De andre. Gjennom stilleben-fotografi av døde planter og insekter undersøker jeg menneskets opplevelse av empati i forhold til ikke-menneskelige organismer. Jeg ser på mitt praktiske arbeid i fotostudio som et rom for kritisk refleksjon og som uerstattelige, meningsfulle og langsomme, sansende erfaringer. Disse erfaringene har utfordret min og mine kunststudenters antroposentriske tilnærming til verden.