Kritisk literacy i norskfaget

Abstract

Denne masteroppgava handler om hvordan lærere kan tilrettelegge undervisning som styrker ungdomsskoleelevers kompetanse i kritisk lesing. Kritisk tenking og refleksjon blir løfta fram som noe av det viktigste norske elever skal lære i skolen i framtida, og det å lese kritisk er viktig for å kunne være en aktiv og selvstendig deltaker i et moderne demokrati. Det er derimot lite forskning gjort i norske klasserom på hvordan lærere kan fremme elevers kritiske lesing, og det er også noe utydelig hva kritisk lesing egentlig er. Masteroppgava har en sosialsemiotisk og kritisk diskursanalytisk tilnærming til tekst, og forstår kritisk literacy som at ingen tekster kan ses som verdinøytrale. Kompetanse i kritisk literacy vil dermed si evnen til å gjenkjenne underliggende ideologi i en tekst, utfordre tekstens konstruksjoner av verdier og virkelighetsbilder og utforme alternativer til disse. På bakgrunn av dette har jeg prøvd ut et rammeverk for kritisk lesing, hvor elevene først blei eksplisitt introdusert for relevante faguttrykk knytta til den sakteksten som skulle leses. Deretter nærleste elevene samme teksten på fire ulike måter, etter inspirasjon fra Suzanna Swärds lesemodell Steg-for-steg (2016). Oppgavas problemstilling er: Hvordan kan begrepsapparatet fra kritisk tekstanalyse operasjonaliseres for ei heterogen gruppe elever på 10. trinn, og på hvilken måte bidrar eksplisitt opplæring i et metaspråk til å styrke disse elevenes kritiske leseferdigheter? Problemstillinga blir besvart ved hjelp av tre forskningsspørsmål hvor jeg undersøker i hvilken grad informantene mestrer å identifisere språklige ressurser som benyttes i teksten, om de klarer å tolke hva de språklige ressursene kan ha å si for virkelighetsbildet i teksten (sosial funksjon), og om de klarer å se teksten i et større samfunnsperspektiv (samfunnseffekt). Forskningsdataene mine er åtte elevers fagsamtaler underveis i lesinga av en saktekst, samt fem av disse elevenes skriftlige tekstanalyser etter lesing. Hovedfunna mine er at begrepsapparatet fra kritisk tekstanalyse kombinert med nærlesingsmodellens rammer og støtte, styrker elevenes kritiske lesekompetanse - uavhengig av faglig nivå. Resultatene indikerer at kritisk lesing ikke kan forbeholdes de beste leserne, men at alle elever, uavhengig av faglig nivå, kan utvikle kompetansen i kritisk literacy. Utvikling av grunnleggende ferdigheter i lesing og kritisk lesekompetanse bør derfor gå parallelt, og det er lærerens ansvar å finne tekster som passer til elevenes nivå og mål med lesinga. Funnene bør få en konsekvens for hvordan vi jobber med kritisk literacy i skolen.