Valgfrie former – mulighet eller byrde?

Abstract

I den offisielle bokmålsnormalen er det stor valgfrihet, både når det gjelder staving av enkeltord og på systemnivå som bøyingsformer. For språkbrukere betyr dette at de har mulighet til å velge former i skriftspråket som ligger nært opp til eget talemål, og som samtidig er i tråd med de fastsatte normene i rettskrivinga. Spørsmålet jeg skal besvare er om lærerne formidler denne valgfriheten til elevene, ved å undersøke lærernes holdninger, tanker og erfaringer med valgfrie former i bokmål. For å finne svar har jeg brukt dybdeintervju som kvalitativ metode, og spørreundersøkelse som kvantitativ metode. Jeg intervjua fire norsklærere, mens spørreundersøkelsen ble besvart av 19 norsklærere ved by- og bygdeskoler på Østlandet. Hensikten med studien er å finne ut av åssen lærere, som har bokmål som hovedmål, stiller seg til valgfriheten i bokmål og hvilke erfaringer de har med undervisning av valgfrie former. Elevenes språknormkunnskaper henger i stor grad sammen med læreres kunnskaper og praktisering av gjeldende språknormer, og derfor blir læreren en viktig faktor i elevenes egen språknormutvikling (Jansson, 1999, s. 10). Tidligere studier viser at lærere stiller seg positive til valgfrie former, men sier ikke i hvilken grad lærere bruker valgfrie former. Lærerstudenter er dessuten usikre på korrekt stavemåte og mange retter valgfrie former som er lovlige å bruke (Jansson, 1999; Kulbrandstad, 1996; Omdal, 1999). Resultater fra studien min viser at tre av de fire intervjuinformantene bruker et konservativt bokmål, men alle fire stiller seg positive til valgfriheten generelt. Videre kommer det fram at ingen av de fire intervjuinformantene tematiserer valgfriheten i undervisninga si. Fra spørreundersøkelsen, svarer litt over halvparten av lærerne at de synes talemålsnære former er en fordel for elevene. Et stort flertall av byskolelærerne og en liten del av bygdeskolelærerne mener derimot at det er utfordrende å vite hva som er rett og galt i rettskrivinga. Et stort flertall av byskolelærerne og omtrent halvparten av bygdeskolelærerne mener videre at det er viktig å legge vekt på sammenheng mellom tale og skrift. De er relativt enige om at valgfriheten i bokmål er passe stor. Totalt sett ser lærerne ut til å være positivt innstilte på språkvariasjonene i skriftspråket, men anvender i liten grad valgfriheten eksplisitt i undervisninga. Det er en fenomenologisk tilnærming, som sammen med teori og tidligere forskning, danner grunnlaget for analysen og drøftinga i studien. Siden jeg beskriver og utforsker læreres forståelse og erfaringer med valgfrie former, har oppgava en hermeneutisk vinkling. Jeg er dermed ute etter å finne meningsperspektivene til lærerne, og studere holdninger og oppfatninger informantene har.