Elevers møte med ironiske tekster i skolen - En studie av ironisk meningsskaping
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2492187Utgivelsesdato
2017Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne masteroppgaven er en studie av ironisk meningsskaping. Den handler om hvordan ironi skjer, og om hva slags verktøy elever i den videregående skole trenger for å kunne forstå ironiske tekster. Forståelse for ironi ses i denne sammenhengen som en tilgang elevene må øves i for å fremme sine evner til kritisk lesekompetanse. Skal man legge til rette for at elevene utvikler bedre evne for å forstå ironi, bør ironiske tekster som brukes i undervisningen, velges med omhu. Det bør være et samsvar mellom tekstens vanskelighetsgrad og elevers forutsetninger. Oppgaven tar utgangspunkt i den multimodale teksten «Generasjon Kane» som har vært brukt som vedlegg i tilknytning til eksamen i norsk hovedmål Vg3. Elevenes oppdrag var å gjøre en retorisk analyse ved hjelp av begreper fra retorikken. Problemstillingen er formulert som tre spørsmål: Hvordan skapes ironi i teksten «Generasjon Kane»? Hva slags krav stiller teksten til elevenes literacy? I hvilken grad er teksten egnet som utgangspunkt for en retorisk analyse for elever i den videregående skole? For å svare på problemstillingen analyserer jeg «Generasjon Kane». Analysen er todelt, først gjennomfører jeg en omfattende diskursanalyse, deretter analyserer jeg hvordan ironisk meningsskaping skjer i teksten. Oppgaven er forankret i et sosialsemiotisk språksyn knyttet til lingvisten M.A.K. Halliday, og hans funksjonelle grammatikk danner rammeverket for diskursanalysen. Videre har jeg basert analysen av ironisk meningsskaping på teorier fra språkprofessor Linda Hutcheon. Hennes forskning bygger på sosialsemiotisk språkforståelse, og hun har laget et rammeverk for å kunne beskrive og analysere ironisk meningsskaping.
Funnene i analysene viser at «Generasjon Kane» har komplekse meningspotensial, og at elvene trenger ferdigheter og kunnskaper som ligger på et meget høyt nivå for å tolke mange av disse meningene. Tekstens krav til elevene overgår det som kan forventes av dem, når det gjelder kunnskap om analyseverktøy og bakgrunnskunnskapen de har til kontekstene rundt teksten. Analysefunnene viser at «Generasjon Kane» ikke er egnet som utgangspunkt for retoriske analyse i den videregående skolen. I oppgavens siste del reflekterer jeg over hva slags hensyn man bør gjøre i utvelgelsen av egnede tekster med vekt på å fremme ironisk forståelse. Det er særlig forståelse for kontekst, og for hva vi kan regne med at elevene har av bakgrunnskunnskaper som gjør «Generasjon Kane» lite egnet.
Oppgaven kan være et bidrag i en felles kritisk refleksjon over om våre forventninger til elevene noen ganger hemmer mer enn fremmer ferdigheter som kritisk leseforståelse, og mestringsfølelse. Det bør være et visst samsvar mellom elevenes ferdigheter og oppgavene de får slik at de har muligheten til å lykkes.