Ringen av forvandlinger: en analyse av prosjektet Teaterteppet i barnehagen Diana i Reggio Emilia

Abstract

I Teater Ariosto i Reggio Emilia i Italia henger et vakkert teaterteppe. Teppet er representativt for teaterets egenart som et møtested der den dagligdagse virkeligheten forvandles ved hjelp av fantasi mediert gjennom uttrykksformer som angår oss både følelsesmessig og intellektuelt, som forfører og utfordrer. Teaterteppet er designet av fem- og seksåringer i en barnehage fra byen. Det er en stadig økende interesse for den pedagogiske praksisen og filosofien vi finner i de kommunale barnehagene i Reggio Emilia. For barnehagepersonale er det viktig å reflektere over hvorfor og hvordan inspirasjonen fra Reggio Emilia kan bidra til kvalitetsheving i eget arbeid. For undervisere i førskolelærerutdanning og lærerutdanning er det nødvendig å forstå virksomheten i Reggio Emilias barnehager i en pedagogisk og læringsteoretisk kontekst, og også se den i lys av estetisk teori, for å bringe fagstoffet om Reggio Emilias pedagogiske eksperiment ut over umiddelbar begeistring eller skepsis, og for å styrke en forskningsbasert undervisning. Intensjonen med denne artikkelen er å gi et bidrag til en slik forståelse. Som formingslærer i førskolelærerutdanning gjennom en årrekke har jeg hatt et særlig fokus på atelieristaens rolle i barnehagen. Dette er grunnen til at jeg har valgt å fordype meg i prosjektet Teaterteppet – ringen av forvandlinger, der jeg har en forventning om at atelieriata-perspektivet er tydelig. Jeg ønsker å finne hvilke nøkkelbegreper som brukes i teksten, og hvordan disse kan belyses av relevant teori. Teoretikere jeg i denne omgangen har hatt anledning til å se i sammenheng med prosjektet i Reggio Emilia, mellom andre Vygotskij, Dahlberg, Thelen, Wertsch og G. Bateson, har bidratt til at jeg ser atelieristaens funksjon i barnas læringsprosesser som enda viktigere enn antatt ved starten av arbeidet med artikkelen.