Tidlig innsats og forebyggende arbeid i utdanningspolitikk og barnehagepraksis : Hva sier barnehagelærere om kartlegging som metode for tidlig innsats og forebyggende arbeid i lys av lek, læring og omsorg?

Abstract

Utviklingen innenfor barnehagesektoren det siste tiåret må sees i nær sammenheng med en rekke aktuelle samfunnsendringer. Da den nye Rammeplanen kom i 2006 og barnehagen ble flyttet fra Barne- og familiedepartementet til Kunnskapsdepartementet, resulterte dette i en utdanningspolitisk endring. Barnehagen er blitt en etterspurt virksomhet både for den enkelte familien men også som en samfunnsinstitusjon arbeidslivet er avhengig av. I 2015 gikk så mange som 9 av 10 barn mellom 3-5 år i barnehage. Dette gir barnehagen som samfunnsarena en unik mulighet til å møte barnet på et tidlig tidspunkt i livet. Gjennom et godt pedagogisk tilbud muliggjør dette ikke bare for et godt allmennforebyggende arbeid blant barn men også for å sette inn ytterlige tiltak og kunne tilby tidlig hjelp ved behov.

Kartlegging av barnets språkutvikling i barnehagen har vært et svært omdiskutert tema de siste årene. Nyere undersøkelser som er gjort viser at barn som har en god språkutvikling før skolestart, har bedre lese og skriveutvikling i grunnskolen enn barn med forsinket språkutvikling. Mye tyder også på at det er nær sammenheng mellom barnets mestring av språklige ferdigheter og hvordan de behersker det sosiale samspillet med sine omgivelser. Ifølge nasjonale styringsdokumenter som beskriver tidlig innsats fremstår intensjonene om bruk av kartleggingsverktøy for å identifisere og forebygge vansker på et tidlig tidspunkt i barns liv en del av denne satsingen. Studien har sett på hvordan det overordnede prinsippet om tidlig innsats og kartlegging som metode er beskrevet og forstått på henholdsvis politisk og praktisk nivå. Problemstillingen for studien er som følgende: Hva sier barnehagelærere om kartlegging som metode for tidlig innsats og forebyggende arbeid i lys av lek, læring og omsorg?

Undersøkelsen er vitenskapsteoretisk forankret i hermeneutikken. Kvalitativ metode som semi-strukturert intervju er benyttet i datainnsamlingen. Det er gjennomført intervju av 5 barnehagelærere i studien som alle jobber daglig i barnehage. Analysen og drøftingen viser tidlig innsats som et overordnet prinsipp møter lite kritikk og motstand hos barnehagelærerne. Det er når prinsippet skal gjøres om til innhold og konkrete tiltak gjennom det praktiske pedagogiske arbeidet utfordringene avdekkes.

Hovedfunn i undersøkelsen viser hvordan politiske intensjoner og styringsdokumenter er preget av å stå i spenn mellom den profesjonelle yrkesutøvelsen og de utdanningspolitiske styringsdokumentene blant barnehagelærerne Analysen og drøftingen av studien viser til ulike oppfatninger på henholdsvis formulerings- og realiseringsarenaen for hva som er den beste tilnærmingen for å innfri intensjonene med tidlig innsats og forebyggende arbeid.

Gjennom denne studien har jeg ønsket å belyse hvilke erfaringer og refleksjoner barnehagelærerne har gjort rundt kartlegging som metode for tidlig innsats og forebyggende arbeid. I tillegg har det vært sentralt å se nærmere på hvordan sentrale fenomener innenfor pedagogikken som lek, læring og omsorg bidrar til de forståelsesrammene som ligger til grunn hos den enkelte barnehagelærer. På bakgrunn av undersøkelsens funn mener jeg det er interessant å stille spørsmål ved om tidlig innsats som begrep kan være både av politisk og pedagogisk verdi og hvordan en slik forståelsesramme kan bidra til å bringe de utdanningspolitiske intensjonene nærmere praksisfeltet. Studien søker å løfte frem en diskusjon om barnehagelæreres handlingsrom og praktisering av pedagogisk skjønn i lys av kartlegging som metode for tidlig innsats og forebyggende arbeid.