Å leve med depresjon etter hjerneslag
Journal article, Peer reviewed
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/142431Utgivelsesdato
2013Metadata
Vis full innførselSamlinger
Originalversjon
Kouwenhoven, S. E., & Kirkevold, M. (2013). Å leve med depresjon etter hjerneslag. Sykepleien Forskning, 8(4), 334-342. doi: 10.4220/sykepleienf.2013.0134 10.4220/sykepleienf.2013.0134Sammendrag
Bakgrunn: Depresjon er et svært utbredt og alvorlig fenomen etter hjerneslag, men fenomenet er ofte oversett i praksis. Forskningen på depresjon etter slag har i stor grad fokusert på forekomst, årsaker, assosierte faktorer, utviklingsmønster og behandling. Man har i liten grad sett på de levde erfaringene med fenomenet.
Hensikt: Hensikten med studien er å presentere en samlet beskrivelse av forløpet for depresjon etter hjerneslag fra akuttfase til 18 måneder etter slaget.
Metode: Studien har et longitudinelt, deskriptivt design og er basert på gjentakende dybdeintervjuer med ni deprimerte slagrammete. Intervjuene er analysert i et hermeneutiskfenomenologisk perspektiv.
Resultat: Depressive symptomer og konsekvensene etter slaget er vevd sammen og derfor vanskelig å skille. Erfaringen med å håndtere, leve med og akseptere tap var essensiell, og depresjonssymptomene ble forstått, beskrevet og forklart med utgangspunkt i det som var tapt etter slag.
Konklusjon: Depressive symptomer etter slag kan være en sorgreaksjon. Livssituasjon, grad av nedsatt funksjon, samt sosial kontekst kan påvirke hvordan depresjonen endrer seg over tid. To sårbare grupper pekte seg ut: Eldre som lever alene og yngre med forpliktelser i forhold til arbeid, økonomi, familieliv og barn.