dc.contributor.author | Kouwenhoven, Siren Eriksen | |
dc.contributor.author | Kirkevold, Marit | |
dc.date.accessioned | 2014-02-17T09:03:46Z | |
dc.date.available | 2014-02-17T09:03:46Z | |
dc.date.issued | 2013 | |
dc.identifier.citation | Kouwenhoven, S. E., & Kirkevold, M. (2013). Å leve med depresjon etter hjerneslag. Sykepleien Forskning, 8(4), 334-342. doi: 10.4220/sykepleienf.2013.0134 | no_NO |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/142431 | |
dc.description.abstract | Bakgrunn: Depresjon er et svært utbredt og alvorlig fenomen etter hjerneslag, men fenomenet er ofte oversett i praksis. Forskningen på depresjon etter slag har i stor grad fokusert på forekomst, årsaker, assosierte faktorer, utviklingsmønster og behandling. Man har i liten grad sett på de levde erfaringene med fenomenet.
Hensikt: Hensikten med studien er å presentere en samlet beskrivelse av forløpet for depresjon etter hjerneslag fra akuttfase til 18 måneder etter slaget.
Metode: Studien har et longitudinelt, deskriptivt design og er basert på gjentakende dybdeintervjuer med ni deprimerte slagrammete. Intervjuene er analysert i et hermeneutiskfenomenologisk perspektiv.
Resultat: Depressive symptomer og konsekvensene etter slaget er vevd sammen og derfor vanskelig å skille. Erfaringen med å håndtere, leve med og akseptere tap var essensiell, og depresjonssymptomene ble forstått, beskrevet og forklart med utgangspunkt i det som var tapt etter slag.
Konklusjon: Depressive symptomer etter slag kan være en sorgreaksjon. Livssituasjon, grad av nedsatt funksjon, samt sosial kontekst kan påvirke hvordan depresjonen endrer seg over tid. To sårbare grupper pekte seg ut: Eldre som lever alene og yngre med forpliktelser i forhold til arbeid, økonomi, familieliv og barn. | no_NO |
dc.language.iso | nob | no_NO |
dc.subject | hjerneslag | no_NO |
dc.subject | depresjon | no_NO |
dc.subject | rehabilitering | no_NO |
dc.subject | sorg | no_NO |
dc.title | Å leve med depresjon etter hjerneslag | no_NO |
dc.type | Journal article | no_NO |
dc.type | Peer reviewed | |
dc.source.pagenumber | 334-342 | no_NO |
dc.source.volume | 8 | no_NO |
dc.source.journal | Sykepleien Forskning | no_NO |
dc.source.issue | 4 | no_NO |
dc.identifier.doi | 10.4220/sykepleienf.2013.0134 | |
dc.identifier.cristin | 1076666 | |