• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • 1 USN ansatte
  • Fakultet for helse- og sosialvitenskap
  • Institutt for sykepleie- og helsevitenskap
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • 1 USN ansatte
  • Fakultet for helse- og sosialvitenskap
  • Institutt for sykepleie- og helsevitenskap
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Å leve med depresjon etter hjerneslag

Kouwenhoven, Siren Eriksen; Kirkevold, Marit
Journal article, Peer reviewed
Thumbnail
Åpne
VitenskapeligKouwenhoven2013.pdf (1.291Mb)
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/142431
Utgivelsesdato
2013
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • Institutt for sykepleie- og helsevitenskap [525]
Originalversjon
Kouwenhoven, S. E., & Kirkevold, M. (2013). Å leve med depresjon etter hjerneslag. Sykepleien Forskning, 8(4), 334-342. doi: 10.4220/sykepleienf.2013.0134   10.4220/sykepleienf.2013.0134
Sammendrag
Bakgrunn: Depresjon er et svært utbredt og alvorlig fenomen etter hjerneslag, men fenomenet er ofte oversett i praksis. Forskningen på depresjon etter slag har i stor grad fokusert på forekomst, årsaker, assosierte faktorer, utviklingsmønster og behandling. Man har i liten grad sett på de levde erfaringene med fenomenet.

Hensikt: Hensikten med studien er å presentere en samlet beskrivelse av forløpet for depresjon etter hjerneslag fra akuttfase til 18 måneder etter slaget.

Metode: Studien har et longitudinelt, deskriptivt design og er basert på gjentakende dybdeintervjuer med ni deprimerte slagrammete. Intervjuene er analysert i et hermeneutiskfenomenologisk perspektiv.

Resultat: Depressive symptomer og konsekvensene etter slaget er vevd sammen og derfor vanskelig å skille. Erfaringen med å håndtere, leve med og akseptere tap var essensiell, og depresjonssymptomene ble forstått, beskrevet og forklart med utgangspunkt i det som var tapt etter slag.

Konklusjon: Depressive symptomer etter slag kan være en sorgreaksjon. Livssituasjon, grad av nedsatt funksjon, samt sosial kontekst kan påvirke hvordan depresjonen endrer seg over tid. To sårbare grupper pekte seg ut: Eldre som lever alene og yngre med forpliktelser i forhold til arbeid, økonomi, familieliv og barn.
Tidsskrift
Sykepleien Forskning

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit