| dc.description.abstract | Denne studiens intensjon har vært å belyse spesialpedagogers opplevelser og erfaringer i møte med autistiske jenter i ungdomsårene med tanke på tilretteleggingen av det sosiale samspillet. Grunnlaget for arbeidet med oppgaven bunner i egen interesse, samt søken etter mer kunnskap på feltet. Det teoretiske rammeverket har omhandlet autistiske trekk hos jenter i målgruppen, sentrale teoretiske tilnærminger og dagens diagnosemanualer. I tillegg har det vært belyst teori om forskjeller i symptomer mellom kjønnene, kamuflering av vansker og utfordringer i ungdomsårene. En sentral del av rammeverket har bestått av tilrettelegging med fokus på sosial kompetanse, sosiale ferdigheter og nære relasjoner. For å kunne belyse studiens intensjon ble det benyttet en kvalitativ forskningsmetode med et semistrukturert intervju. Det har vært fem intervjupersoner med relevant kompetanse og erfaring som har bidratt til det som senere har blitt til studiens hovedfunn. Hovedfunnene viser at utvalget i studien har opplevd at jenter i målgruppen har store utfordringer med å forstå innholdet i kommunikasjonen. Funnene tyder på at det er forskjeller i symptomer mellom kjønnene, men at flere av de grunnleggende kjernevanskene ved diagnosen kan opptre likt. Likevel er det forskjeller i den sosiale interaksjonen mellom gutter og jenter i ungdomsårene. Det pekes også på at dagens diagnosekriterier ikke er sensitive nok for å fange opp jenters symptomer. Et annet funn viser at jenters symptomer kan forveksles med andre vansker som gjør det vanskeligere å oppdage diagnosen. I tillegg tyder funnene på at kamufleringsatferd hos autistiske jentene er høyst aktuelt. Dette gjør at spesialpedagoger og andre må være observante på symptomer som skjules. Disse funnene bygger opp til temaet om tilrettelegging av det sosiale samspillet. Her er psykoedukasjon, fokus på å øke den sosial kompetansen og å øve på sosiale ferdigheter trukket frem som viktige eksempler, samt konkrete aktiviteter i skolen. Likevel kommer det frem at miljøet rundt jentene også må tilpasse seg jentenes behov, endre holdninger og ha en fleksibilitet for annerledeshet i kommunikasjonen. Samlet sett tyder resultatene på behovet for økt kompetanse hos pedagoger om symptombilde hos autistiske jenter i målgruppen. Dette danner et grunnlag for tilretteleggingen som preges av at det er vanskelig å oppdage jentene på grunn av diffuse symptomer. I tillegg er det viktig å sette søkelys på den psykiske helsen hos jentene ved å øke kunnskapen om hvordan psykiske vansker kan påvirke jentenes autismediagnose. For praksisfeltet er studiens resultater nyttige i arbeidet med å bidra til at jentene kan få det bedre sosialt sett. Derfor er det et behov for å øke denne kompetansen hos det pedagogiske personalet på skolene for å kunne gi nødvendig og individuell støtte. | |
