The pedagogic potential of graphic novels Empathy and literary awareness in Adrian Tomine’s The loneliness of the long-distance cartoonist (2020)

Abstract

Til tross for at elever i dag blir sett på som en visuell generasjon, er elevers kompetanse i å lese og tolke ikontekster ofte ikke like utviklet som vi tror (Connors, 2012). I denne studien har jeg derfor undersøkt hvordan en autobiografisk tegneserie kan bli brukt på videregående skole for å understøtte kompetansemålene i engelsk innen empati og litterær bevissthet (KD, 2019). Jeg har utført en nærlesing av Adrian Tomine’s The loneliness of the long-distance cartoonist (2020), og brukt kognitiv litteraturteori (Nikolajeva, 2014) og metakomikk (Cook, 2017; Kukkonen, 2013) som teoretisk rammeverk. Analysen indikerer at Tomine’s grafiske roman er en blanding av autobiografisk tegneserie og grafisk dagbok, og at den gjennom sine ærlige bilder om fremmedgjøring og tilhørighet er et nyttig verktøy for å stimulere empati i leserne (Cardell, 2014). Gjennom et vell av metafiktive grep i Tomines grafiske roman, er det også et stort potensiale for å engasjere lesere på videregående skole i litterære diskusjoner, noe som kan gjøre dem mer litterært bevisste på dette formatets oppbygning og lek med fiksjon og fakta. I fremtidige studier bør derfor grafiske romaner for elever på videregående skole få mer fokus, og grafiske verk for denne aldersgruppen kan også bli hyppigere inkorporert i leselister på skoler og i lærerutdanning (Connors, 2012).