Timeplanlagt lek i begynneropplæringen

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg den økte oppmerksomheten lekens rolle i skolen har fått de siste årene, både i media og i utdanningspolitiske føringer. Vi ønsket derfor å utforske den frie leken i skolen ut fra problemstillingen: Hvordan erfares og oppleves frilek av lærere og elever på skolen, og hvilke rammevilkår bør være til stede når frileken skal timeplanfestes i begynneropplæringen? Vi formulerte tre forskningsspørsmål som bidro til å belyse problemstillingen vår: 1. Hvilke typer lek ble erfart i den timeplanlagte leken, og hvordan kan disse lekene påvirke barnas utvikling? 2. Hvilke rammevilkår bør vurderes før skoler setter frilek på timeplanen? 3. Hvordan kan timeplanlagt frilek påvirke elevenes motivasjon for faglig læring? Ved hjelp av en kvalitativ forskningsmetode med et fenomenologisk perspektiv, studerte vi en førsteklasse hvor frilek var inkludert på timeplanen. Metodetriangulering, som inkluderte observasjon, intervjuer og fokusgrupper, ble brukt for å få frem tretten elevers og en lærers perspektiver og erfaringer med lek i skolen. Vi identifiserte i dataene ulike typer lek, inkludert symbolsk lek, rollelek, regelstyrt lek,konstruksjonslek og motorisk lek/herjelek, som alle bidrar positivt til barns utvikling. Videre fremhever studien betydningen av lærerens lekkompetanse for å støtte barns utvikling i frileken. Kontinuerlig profesjonell utvikling for lærere er derfor essensielt. Til slutt viser funnene at timeplanlagt frilek kan øke elevenes motivasjon for faglig læring. Oppgaven understreker viktigheten av frilek i skolehverdagen for barnas helhetlige utvikling, trivsel og læring.

This master's thesis addresses the increased attention given to the role of play in schools in recent years, both in the media and in educational policy directives. Therefore, we sought to explore free play in schools based on the research question: How do teachers and pupils experience and perceive free play in school, and what conditions should be in place when free play is inserted in the schedule? We formulated three research questions to help illuminate our main question: 1. What types of play were experienced in the scheduled play sessions, and how might these play activities influence children's development? 2. What conditions should be considered before schools incorporate free play into the schedule? 3. How might scheduled free play affect students' motivation for academic learning? Using a qualitative research method with a phenomenological perspective, we studied a first-grade class where free play was included in the schedule. Method triangulation, which included observation, interviews, and focus groups, was used to capture the perspectives and experiences of thirteen pupils and a teacher, regarding play in school. We identified various types of play in the data, including symbolic play, role play, rule-based play, construction play, and exercise play/rough-and-tumble play, all of which contribute positively to children's development. Furthermore, the study highlights the importance of the teacher's play competence in supporting children's development through free play. Continuous professional development for teachers is therefore essential. Finally, the findings indicate that scheduled free play can enhance pupils’ motivation for academic learning. The thesis emphasizes the importance of free play in the school day for children's overall development, well-being, and learning.