| dc.description.abstract | Samfunnsoppdraget til skolen er å gi alle barn opplæring. Denne opplæringen skal skje sammen med jevnaldrende i sitt nærmiljø med unntak av tungtveiende grunner som gjør det til det beste for eleven å motta opplæringen basert på en annen organisering. I dag er det 4769 elever som går på spesialskole eller spesialavdeling, tallet er stigende og det har vært en økning på 16% de siste ti årene (Opplæringsloven, 1998, §2-1; NOU 2016:17, s. 51; GSI, 2024). Oppgavens mål og problemstilling har vært å drøfte inkludering av elever på spesialavdelinger ved å trekke frem erfaringen til spesialpedagoger som jobber på spesialavdelinger. Ved å undersøke inkludering i lys av informantenes kunnskap og erfaring forankres oppgaven i et fenomenologisk vitenskapteoretisk ståsted. Informasjonen fra informantene drøftes i lys av relevant teori, lovverk og offentlige styringsdokumenter.
Inkludering i denne oppgaven har blitt definert gjennom dimensjonene fysisk inkludering, faglig inkludering og sosial inkludering (Nilsen, 2019, s. 624-628). Sammen med disse tre dimensjonene av inkludering har Mitchell og Sutherlands 10 faktorer for en inkluderende opplæring vært med på å konkretiser kjennetegn på god inkluderingspraksis (Mitchell & Sutherland, 2020, s. 52-57). Denne kvalitative undersøkelsen ble gjennomført ved å innhente data fra informantene gjennom semistrukturerte intervjuer. Intervjuene ble transkribert og analysert basert på elementene fra tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006, s. 87-93).
Viktige funn i denne masteroppgaven er at det gjøres mye arbeid for å inkludere elevene på spesialavdelinger i ordinærskolen, men at dette arbeidet oppleves utfordrerne basert på flere elementer. Noe av det som fungerer godt i arbeidet med inkludering er aksept og støtte fra ledelsen og andre kollegaer, deltagelse på felles arrangementer, gode tverrfaglig ansatt team, godt med ressurser og personell og arbeid med omvendt inkludering. Det som trekkes frem som utfordrerne er elevenes store individuelle behov og liten tid til samarbeid med ansatte på ordinærskolen. Konsekvensene av liten tid til samarbeid ser ut til å gi følger som usikkerhet rundt hvilke rammer, former og grenser som skal gjelde i det ordinære klasserommet, og hvilke muligheter for tilpasninger av aktiviteter og fagstoff som egentlig hadde vært mulig.
Funn fra arbeidet er overførbart til andre lignende spesialavdelinger og videre arbeid som kunne vært av stor nytte hadde vært å knytte sammen erfaringene fra ansatte, foresatte, og elever ved både ordinære skoler og spesialavdelinger/skoler. Sammenligning av målbart utbytte (sosial og faglig) og erfaringer fra ulike organiseringsmåter over tid ville kanskje gjort det mulig å komme frem til hvilke former på organiseringen som er optimal. | |
