| dc.description.abstract | Det at opplæringsloven (Opplæringsloven 1999, §1-4) gir plikt om å sette inn tiltak dersom en elev står i fare for å bli hengende etter i faget og at spesialundervisning og ordinær undervisning skal knyttes tettere sammen (Meld.St.6 2019-20) stilles det en forventning om at lærere har kompetanse på og utfører spesialundervisning som en integrert del i undervisningen. Et ekspertutvalg nedsatt av Stortinget (Løken mfl.2024) anbefaler nå at smågruppeundervisning brukes som tiltak for elever som strever med matematikk. Men lærere uttrykte at de hadde for lite kunnskap om å tilrettelegge for elever i matematikkvansker (Brennhaug M.S 2020) og skoleledere etterlyste mer kunnskap om hvordan de kunne utføre plikten (Vika mfl. 2021). Ut fra et relasjonelt perspektiv søkte dette masterprosjektet å få mer kunnskap om matematikkvansker og hva lærere kan gjøre for å støtte elever med slike vansker. I kvalitative intervju med matematikklærere ble matematikkvansker beskrevet ut fra symptomer og årsaker. I hovedsak mente informantene at forhold i elevenes omgivelser forårsaket eller vedlikeholdt matematikkvanskene. Det var i den grunnleggende matematiske kompetansen elever strevde, dette fant informantene problematisk da mangler i fagets fundament førte til økende eller nye vansker. Informantene oppdaget elever i matematikkvansker ut fra elevadferd i klasserommet, som tilbaketrekking eller uro. Denne adferden tolket informantene også som et uttrykk for at det å være i matematikkvansker kunne gi emosjonelle utfordringer. Informantene beskrev ikke systematiske tilretteleggingstiltak, men tiltak som ble laget ut fra elevens behov og de ressursene som var tilgjengelig i klassen. I hovedsak var dette tilpasning av lærestoffet, fagsamtaler en-til-en med eleven og smågruppeundervisning. Smågruppeundervisning ble ikke brukt systematisk, men som et supplement til den ordinære undervisningen der det oppsto et behov hos elever for mer støtte i aktuelt matematikktema. Dette står i kontrast til fremlagt litteratur og det meste av forskningen det vises til i dette prosjektet, hvor smågruppeundervisning blir beskrevet som systematisk intensiv trening av grunnleggende matematisk kompetanse og ferdigheter. Informantene opplevde at elevene som deltok i smågruppeundervisning fikk økt mestring i matematikk, og en ny norsk langtidsstudie gjorde funn på god effekt for alle elever, ved bruk av smågruppeundervisning i matematikk (Bonesrønning mfl.2022). Informantenes erfaringer og bruk av smågruppeundervisning som metode for å støtte elever i matematikkvansker blir drøftet mot fremlagt teori og et utvalg av nyere forsking. Det fremheves at smågruppeundervisning brukes og støttes av lærere og forskere. De har samme mål, men ulikt begrepsinnhold gjør at metoden blir bruk ulikt. Vi trenger derfor ytterligere forskning på innholdet og organisering av smågruppeundervisning. | |
