Diagnostisk testing

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker presisjonen til en skriftlig diagnostisk test. For å gjøre dette vil vi se på presisjonen til hver oppgave separat før vi ser på presisjonen til oppgavene i sammenheng. Målet med dette er å kunne si besvare problemstillingen som er «Hva kreves av en diagnostisk-brøk test for at den skal identifisere reelle misoppfatninger?». Den diagnostiske testen som er benyttet i denne studien er utviklet for å identifisere misoppfatninger i brøk.

Vi har tatt i bruk en metode som kalles mixed methods. Den kvantitative dataen er samlet inn ved en gjennomføring av en diagnostisk test. Den kvalitative dataen er samlet inn ved etterfølgende intervju. Hensikten med å gjennomføre intervju var å la elevene redegjøre for sine tankemønster under gjennomføringen av prøven for å kunne bekrefte om elevene har misoppfatning eller ikke. Etter datainnsamlingen analyserte vi sammenhengen mellom testresultatene og intervjuresultatene for å videre kunne si noe om testens nøyaktighet og presisjon gjennom, blant annet, sensitivitet og spesifisitet.

Vi valgte å begrense utvalget i studien til elever på 7. trinn. Elever på dette trinnet har, ut ifra læreplanen (LK20), opparbeidet kunnskap om brøk. Likevel er misoppfatninger fremdeles vanlig på dette trinnet. Det er gjennomført et bekvemmelighetsutvalg hvor 30 elever på 7. trinn fordelt på to skoler ønsket å delta i studien.

Resultatene i denne studien viser veldig ulik prestasjon på de ulike oppgavene i oppgavesettet. Enkelte oppgaver viser stor presisjon for å avdekke misoppfatninger. Andre oppgaver gir mer usikre svar. Dette kan skyldes blant annet oppgavens utforming, selve formuleringen eller oppgavetyper for eksempel flervalgs- kontra åpne oppgaver. Disse funnene peker på betydningen av nøye utforming av diagnostiske oppgaver.

Studien fremhever behovet for kontinuerlig utvikling og evaluering av diagnostiske metoder innen utdanningsfeltet.

This master's thesis examines the precision of a written diagnostic test. To achieve this, we will first look at the precision of each task individually before examining the precision of the tasks in context. The goal of this is to address the research question: "What is required of a diagnostic fraction test to identify genuine misconceptions?" The diagnostic test used in this study is designed to identify misconceptions in fractions.

We have employed a method called mixed methods. The quantitative data was collected through the administration of a diagnostic test. The qualitative data was collected through subsequent interviews. The purpose of conducting the interviews was to allow students to explain their thought processes during the test to confirm whether they had misconceptions. After data collection, we analyzed the relationship between the test results and the interview results to further discuss the test's accuracy and precision, including sensitivity and specificity.

We chose to limit the sample in the study to 7th-grade students. According to the curriculum (LK20), students at this level have acquired knowledge about fractions. However, misconceptions are still common at this stage. A convenience sample was conducted where 30 7th-grade students from two schools participated in the study.

The results of this study show very different performance on the various tasks in the test set. Some tasks show high precision in detecting misconceptions. Other tasks provide more uncertain answers. This may be due to the design of the task, the wording, or the type of task, such as multiple-choice versus open-ended questions. These findings highlight the importance of careful design of diagnostic tasks.

The study emphasizes the need for continuous development and evaluation of diagnostic methods in the field of education.