Mangfold og lærebøkers definisjonsmakt: En kritisk diskursanalyse av hvordan samene og de nasjonale minoritetene fremstilles i et utvalg lærebøker i samfunnsfag på mellomtrinnet

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å bidra med innsikt i hvordan samer som urfolk og nasjonale minoriteter fremstilles i lærebøker i samfunnsfag på mellomtrinnet, i tillegg til hvilken betydning dette kan ha for elevene og samfunnet.

Lærebøker er fremdeles sentrale i skolen, da de legger mye av grunnlaget for utgangspunktet for undervisningen. Dette viser at forskning på lærebøker er viktig for å få innsikt i grunnlaget for elevenes samfunnsforståelse. Skolen skal også formidle kunnskap og fremme holdninger som sikrer verdier som likeverd, tar hensyn til mangfoldet av elever, og legge til rette for at elever skal føle tilhørighet i skolen og samfunnet.

I Norge har samene som urbefolkning og de fem nasjonale minoritetene egne rettigheter. Fremstillingene av gruppene vil være sentrale, blant annet, fordi det danner en grunnleggende forståelse av gruppene, og deres tilhørighet i det norske samfunnet. Det er lite tidligere forskning på samene og de nasjonale minoritetene i lærebøker, i Norge og generelt. Den tidligere forskningen vi har funnet og undersøkt, viser at det er en viss form for reproduksjon av stereotypier, og at gruppene presenteres i ulik grad. Vi ønsket derfor å utforske denne tematikken videre.

Vi tar utgangspunkt i en sosialkonstruktivistisk inngang til den kvalitative forskningsmetoden, kritisk diskursanalyse, og vil i denne oppgaven besvare problemstillingen: Hvordan fremstilles samene og de nasjonale minoritetene i et utvalg lærebøker i samfunnsfag på mellomtrinnet? Vårt bidrag er teoretisk forankret i mangfolds- og kritisk mangfoldskompetanse, som går ut på bevisstgjøring rundt perspektiver og privilegier, men også kritisk tenkning rundt maktforhold. Vi trekker frem ulike former for kritisk mangfoldskompetanse som normkritisk pedagogikk og antidiskriminerende undervisning. I tillegg trekkes det frem sentrale begreper som stereotypier, fordommer, mangfoldige og dynamiske fremstillinger, og på hvilken måte og i hvilken grad språket er inkluderende.

Oppgavens analysemateriale tar utgangspunkt i seks lærebøker på mellomtrinnet i samfunnsfag: Aschehougs Arena og Gyldendals Refleks, begge gitt ut etter fagfornyelsen, LK20. Ved å anvende kritisk diskursanalyse som metode for denne oppgaven fikk vi mulighet til å forsøke å forstå meningsinnholdet i lærebøkene. Noen av funnene bekrefter tidligere forskningsarbeid, som peker på at lærebøker har en vei igjen å gå på fremstillinger av minoriteter, selv om vi også ser en tydelig grad av inkludering.