| dc.description.abstract | I 2020 ble det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring en del av læreplanen LK20 (Kunnskapsdepartementet , 2017). På bakgrunn av temaets tverrfaglighet, har det ikke blitt utarbeidet konkrete føringer på lik linje som andre fag, noe som kan skape usikkerhet ved implementeringen. Formålet med denne studien er derfor å utforske og forstå hva som ligger i begrepet livsmestring i skolen. Barn tilbringer store deler av livet sitt på skolen, og læreren ses på som en sentral aktør i arbeidet med å fremme barns psykiske helse. På bakgrunn av dette, undersøker vi i denne studien hvordan man med et spesialpedagogisk systemperspektiv kan arbeide med livsmestring med fokus på å forebygge vansker (Uthus, 2023).
Gjennom en kvalitativ studie, med en hermeneutisk- og fenomenologisk tilnærming, har vi gjennomført semistrukturerte intervju for å innhente data fra fire informanter, inkludert en som beskriver mangelfull livsmestring. Til tross for at vi har benyttet oss av en kvalitativ studie har vi likevel innhentet informanter med ulikt syn på livsmestring. På bakgrunn av dette, tror vi at informantene kan bidra til en mer helhetlig forståelse av hva livsmestring innebærer og nyansert syn på temaet.
Studien fokuserer spesielt på hvordan man kan gi barn med psykososiale vansker økt livsmestring. Vi undersøker lærernes oppfatninger av livsmestring og inkluderer perspektivet til en informant som selv har erfaring som barn med psykososiale vansker. Gjennom denne tilnærmingen håper vi å belyse hvilke tiltak og strategier som kan være effektive for å støtte disse barnas utvikling og trivsel.
Oppgaven baserer seg på induktiv analyse hvor vi i første omgang intervjuet informantene, for så å utforske teori tilknyttet funn. For å få en bedre forståelse av funnene fra informantene, valgte vi i første omgang å transkribere intervjuene og deretter arbeide med det empiriske datamaterialet gjennom tematisk analyse. Temaene i teoridelen ble utvalgt basert på informantenes refleksjoner som ble følgende hovedområder; livsmestring, stress, robusthet og resiliens og risiko.
På bakgrunn av studiens formål har vi utarbeidet følgende problemstilling; Hva trenger barn med psykososiale vansker for økt livsmestring?
Vi har også utformet følgende tre forskningsspørsmål;
1) Hva tenker tre lærere om livsmestring i skolen?
2) Hvordan jobber de tre lærerne med livsmestring i skolen?
3) Hva kan vi lære om livsmestring fra en som falt utenfor skolens strukturer og rammer som barn?
I drøftingsdelen fremhever vi fire sentrale funn knyttet til muligheten til økt livsmestring hos barn med psykososiale vansker; positivt press, relasjoner, emosjoner og robusthet. Gjennom en hermeneutisk tilnærming kan disse temaene ses i lys av hver andre, som en helhet og på et individuelt nivå. Studiens funn kan blant annet indikere et behov for mer konkrete verktøy og strategier knyttet til livsmestring i skolen. Som svar på dette har vi utviklet en modell som kan fungere som et utgangspunkt i denne sammenhengen.
Nøkkelbegreper: relasjoner, stress, robusthet, risiko, tverrfaglig tema, emosjoner, folkehelse og livsmestring, psykisk helse, belastning og positivt press. | |
