Profesjonelle hjelpere som kommunikasjonspartnere for ASK-brukere

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å belyse hvordan personale tilrettelegger for bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) og hvordan de opplever seg selv som kommunikasjonspartnere og språkmodeller. 2002 anslo Tetzchner & Martinsen antall personer som har behov for ASK for ca. 7500 i aldersgruppen 0-19 år. Ifølge Statped (2019) sin rapport betyr det ca. 400 elever med behov for ASK i hvert årskull. Dette tallet inneholder ikke voksne med ervervet hjerneskade med behov for ASK. Barna som ble født det året når Tetzchner og Martinsen utga sin bok er i dag 22 år og jeg håper at de lever et godt liv. De kunne treffe mine informanter på dagsenter og i bolig. Denne oppgaven handler også om dem.

Problemstillingen for studien er: Hvordan utformer personale språkmiljø for mennesker med nedsatt taleevne? I tillegg til problemstillingen ble det utarbeidet to forskningsspørsmål relatert til tilrettelegging og å være samtalepartner for ASK-brukere.

For å innhente data ble det brukt en kvalitativ tilnærming med semistrukturert intervju som metode. Informantene er ansatte i miljøarbeidertjeneste som i sitt daglige arbeid møter ASK-brukere. Teorigrunnlaget er knyttet til både integrering og inkludering på den ene siden og kommunikasjonsutvikling og læring samt kommunikasjonsvansker og alternativ og supplerende kommunikasjon på den andre siden. Studiets funn viser at elementene i språkmiljøet som personalet anser å være viktig for å utforme et godt språkmiljø er gode relasjoner, tilgjengelighet, tid og kompetanse. Tilgjengelighet, tid og relasjoner bidrar til trygghet og struktur, mens kompetanse er med på å heve ASK-brukerens livskvalitet.