| dc.description.abstract | Formålet med denne studien er å få innsikt i hvordan førsteklassinger og deres lærer opplever rollelek i skoles tilrettelagte lekerom. Med utgangspunkt i mitt ønske om å få innsikt i informantenes tanker og erfaringer, har jeg formulert følgende problemstilling: «Hvordan opplever én lærer og 13 førsteklassinger rollelek i skolens tilrettelagte lekerom?». Rolleken er veiledet ved at læreren setter rammene til leken, og veileder underveis dersom hun ser det hensiktsmessig.
I det teoretiske rammeverket har jeg en sosiokulturell tilnærming, og jeg vil derfor ta utgangspunkt i Vygotskys forståelse av læring og lek. Studien er kvalitativ og består av fire intervjuer, et dybdeintervju med læreren og tre fokusgrupper med tretten førsteklassinger. Intervjuene ble tatt opp ved bruk av diktafon og det ble gjort transkripsjon av alle intervjuene i etterkant. Jeg har gjennomført en tematisk analyse med utgangspunkt i Braun og Clarke (2006) sine seks faser, som endte opp med fire temaer om informantenes opplevelse av rollelek på skolen tilrettelagte lekerom.
Studiens resultater viser at informantene verdsetter lekens egenverdi. Barna leker fordi det er gøy, og læreren tilrettelegger for lek for å unngå et stort læringstrykk fra skolestart. Det viser seg at den tilrettelagte rolleleken i stor grad oppleves som frivillig, til tross for at leken er veiledet av en voksen. Informantenes fortellinger viser at barna er motiverte og at de ønsker å delta i rolleleken.
Det viser også at rolleleken legger til rette for at barna får stimulert fantasi og forestillingsevnen. Resultatene viser at læreren ser på forestillingsevnen som en trenbar ferdighet, som barna får trent på gjennom sli late-som-lek. Hun har erfart at forestillingsevnen også kan være gunstig i andre fag på skolen, blant annet i matematisk abstrakt tenkning. Barna trekker frem at de lever seg inn i ulike roller, og lever seg inn i roller som er virkelighetsnære.
Samtidig tyder resultatene på at leken kan bidra til både faglig og sosial læring. Det viser seg at læreren ser på leken som et verktøy til å kunne utvikle språket, og noen av barna opplever også at de får utviklet språket gjennom leken. Rolleleken åpner opp for at læreren kan støtte barna i deres språkutvikling, og læreren legger særlig vekt på begrepsutviklingen. I intervjuet med barna kommer det frem at noen skriver i leken, da det oppstår et behov for skrift i leken. Dette gjør at barna kan utvikle skriftspråklig kompetanse i en meningsfull kontekst.
Til tross for dette viser resultatene at barna knytter læringsbegrepet opp mot det de ser på som viktige samfunnsroller, som familieroller og arbeid. Dette viser at barna har en mer helhetlig forståelse av læringsbegrepet enn læreren, og at det er et gap mellom deres forståelse. I tillegg viser det seg at lærerens rolle i den tilrettelagte rolleken er kompleks. Læreren er bevisst på egen rolle, og frykter som mange andre lærere for å ødelegge leken. Når hun deltar, forsøker hun å tilføre leken nye perspektiver. Barnas fremstår positive til lærerens deltagelse, og spør om hun skal delta i leken dersom hun har en observerende rolle. Dette kan tyde på at læreren har en sentral rolle i barnas lek på lekerommet. | |
