Veien mot mindre idrettsrettet kroppsøving : En kvalitativ studie om kroppsøvingslærerens arbeid med et mindre idrettsrettet fag i barneskolen

Abstract

Tematikken for denne oppgaven er støtteskrivet «hva er nytt i kroppsøving» og kroppsøvingsfaget som «mindre idrettsrettet». Problemstillingen for denne oppgaven er som følger:

«Hvordan forstår og anvender kroppsøvingslærere på barneskolen et mindre idrettsrettet kroppsøvingsfag»

Bakgrunnen for en slik tematikk er at det ikke finnes så mye forskning rundt denne tematikken på barneskolen. Forskningen som er gjennomført bygger på en kvalitativ metode, hvor det ble gjort fire ulike semistrukturerte intervjuer av kroppsøvingslærere med minst 30 studiepoeng i kroppsøving. Intervjuene ble gjennomført høsten 2023. Målet med dette prosjektet har vært å løfte frem kroppsøvingslærernes perspektiver rundt et omdiskutert tema og gi et bidrag til feltet, ved å få en dypere forståelse for hvordan mine informanter forstår og anvender «et mindre idrettsrettet kroppsøvingsfag».

Funnene viser at lærerne tolker intensjonen bak et mindre iderettsrettet fag som en reduksjon av fokus på resultater, sammenligning og konkurranse. På tross av dette er idrettsaktiviteter fremdeles en stor del av lærernes undervisning. Dette er fordi lærerne i hovedsak legger opp undervisningen etter egne erfaringer av hva som fungerer og en høy grad av elevmedvirkning. Videre viser funnene til at lærenes hyppige bruk av idrettsaktiviteter på tross av læreplanens intensjon om et mindre idrettsrettet fag, kan forklares gjennom habitus begrepet og det faktum at samtlige informanter har bakgrunn som idrettsutøvere og trenere (Wilken, 2020).

Informantene viser en begrenset forståelse for den formelle læreplanen, dette kommer til utrykk gjennom at samtlige informanter har problemer med å redegjøre for noen endringer i læreplanen etter at fagfornyelsen kom. Dette resulterer i en undervisning basert på mer personlig pedagogikk enn en undervisning basert på spesifikke læringsmål og læreplanens intensjoner. Til tross for dette viser informantenes forståelse og være i tråd med sentrale deler av LK20. Informantene vektlegger bevegelsesglede, samarbeid og tilpasset opplæring.

En viktig konklusjon er at for å oppnå en reell endring i fagets praksis, er det ikke tilstrekkelig å bare innføre nye læreplaner. Det er nødvendig å endre de underliggende strukturene og tradisjonene som former denne praksisen (Aspfors et al. 2021; Kirk, 2010). Det rapporteres om at faget nedprioriteres, arbeidet med lokale læreplaner og årsplaner skjer individuelt. Det må oppfordres til mer samarbeid og refleksjon rundt egen praksis, samt at det blir lagt til rette for endringer også i de organisatoriske rammene, som for eksempel tilgang til utstyr og tid til planlegging.

The theme of this thesis is the support document "What is New in Physical Education" and the subject of physical education as "less sports-oriented." The research question for this thesis is as follows:

"How do elementary school physical education teachers understand and implement a less sports-oriented physical education curriculum?"

The background for this theme is the lack of research on this topic in elementary schools. The research conducted is based on a qualitative method, involving four different semi-structured interviews with physical education teachers who have at least 30 ECTS credits in physical education. The interviews were conducted in the fall of 2023. The goal of this project has been to highlight physical education teachers' perspectives on a debated topic and contribute to the field by gaining a deeper understanding of how my informants understand and implement a "less sports-oriented physical education curriculum." The findings show that teachers interpret the intention behind a less sports-oriented curriculum as a reduction in the focus on results, comparison, and competition. Despite this, sports activities are still a significant part of the teachers' instruction. This is because teachers primarily design their lessons based on their own experiences of what works and a high degree of student involvement. Furthermore, the frequent use of sports activities by teachers, despite the curriculum's intention of being less sports-oriented, can be explained through the concept of habitus and the fact that all informants have backgrounds as athletes and coaches (Wilken, 2020). The informants show a limited understanding of the formal curriculum, which is expressed by their difficulty in explaining any changes in the curriculum after the curriculum renewal. This results in instruction based more on personal pedagogy than on specific learning objectives and the curriculum's intentions. Despite this, the informants' understanding aligns with key aspects of LK20. The informants emphasize the joy of movement, cooperation, and adapted education. An important conclusion is that to achieve a real change in the practice of the subject, it is not sufficient to merely introduce new curricula. It is necessary to change the underlying structures and traditions that shape this practice (Aspfors et al., 2021; Kirk, 2010). It is reported that the subject is deprioritized, and the work on local curricula and annual plans happens individually. There needs to be more encouragement for collaboration and reflection on one's own practice, as well as facilitation for changes in the organizational framework, such as access to equipment and planning time.