| dc.description.abstract | Relasjonen mellom lærling og instruktør i yrkesfaglig opplæring i bedrift i bygg og anleggsfagene, er vesentlig for lærlingens faglige og sosiale utvikling. Når lærlingen i tillegg har nevrodivergens i form av ADHD med symptomutrykk, møter lærlingen utfordringer i opplæringen. Dette vanskeliggjør opplæringen sett opp mot lærlinger uten ADHD. Samarbeidet mellom lærling og instruktør er dermed den viktigste faktoren for faglig- og sosialutvikling. Som referert i innledningen er det offentlige kravet til instruktørens kompetanse begrenset (Opplæringslova, 1998).
Hvilke elementer i relasjonen som befordrer opplæringen av lærlinger med ADHD, er spørsmålet som det søkes svar på. Samarbeid om opplæringen som fører til god psykisk helse, er faktoren i relasjonsbygging som danner grunnlaget for god faglig utvikling (Haaland & Nilsen, 2023, s. 145). Problemstillingen «Hvordan beskriver lærlinger med ADHD relasjonen til instruktør som støtte for deres psykiske helse?» forsøker å se hvilke elementer fire informanter kan fortelle om, som kan føre til mer rettet opplæring av instruktører i bedrifter knyttet til et opplæringskontor.
Teorigrunnlaget i diskusjonen går fra samfunnsperspektivet med utgangspunktet i Uri Bronfenbrenners økologiske utviklings teori, gjennom John Deweys (1938) tanker om erfarings basert kompetansebygging til Etienne Wengers (1998) tanker om samarbeid i praksisfelleskaper. Aaron Antonovsky (2205) bidrar med tanke om salutogenese som viser hvordan psykisk påkjenning kan påvirke relasjonen mellom instruktør og lærling.
Livsmestringsmodellen, utviklet av forskeren, er et analyseverktøy og meningsbærende for teorien. Modellen er ment å systematisere resultatene, slik at det er mulig å vise hva som bør vektlegges i skjæringspunktet mellom det fagdannende og dannelsesperspektivet i opplæringen av lærlinger med nevroutviklingsforstyrrelser. Modellen viser hvordan følelsesmessige prosesser, mentale prosesser og viljeshandlinger, gjennom sosial utvikling og vurdering fører til livsmestring.
Med livsmestring som mål for god psykisk helse hos lærlinger med ADHD og symptomutrykk i yrkesfaglig opplæring i bygg og anleggsfagene, gir livsmestringsmodellen en oversiktlig tolkning av funnene. Metoden i denne masteroppgaven er kvalitativ semistrukturert intervju med fire informanter.
Tilnærmingen er hermeneutisk abduktiv med høy grad av pragmatisme for å avdekke hvilke temaer som kan påvirke relasjonen mellom instruktøren og lærlinger med ADHD. Det pragmatiske elementet kan bidra med å identifisere arbeidsmetoder for instruktørene (Brunning & Forster, 1996, s. 143). Resultatene er ikke generaliserbare, men viser blant annet, at forståelse, tålmodighet, intonasjon i kommunikasjon og struktur i arbeidet gjennom faglig vurdering er gjentagende temaer hos informantene. | |
