dc.description.abstract | Bakgrunn: Bakgrunn for studien er basert på interesse for spesialpedagogikk og opplevelsen av skolesystemet for noen av samfunnets mest sårbare grupper, og hva man kan gjøre for å hjelpe individer med komplekse livsløp. Med de økte levekostnadene på verdensbasis er levekårsutfordringer hos unge gutter og, deres opplevelser av skolegangen sin i spesialpedagogisk sammenheng svært interessant og relevant. Det er tydelig at den studien har en kjønnsmessig aspekt ved seg, og valget om å fokusere på gutter i denne sammenheng kommer fra egen arbeidspraksis opp gjennom årene.
Metode: Studien benytter seg av 4 semistrukturerte intervjuer som basis for datainnsamling i kontekst av livshistoriestudier for å kunne gi informantene mulighet til å kunne fortelle om sine livsløp på en åpen og fri måte. Kriteriene for informanter var 1. Gutt. 2. Elev i den videregående skole 2. eller 3. klasse. 16-18 år gamle. 4. Guttene kommer fra videregående skoler i en storby hvor det statistisk sett er en stor andel familier med levekårsutfordringer. Datamaterialet ble bearbeidet gjennom en tematisk analyse etter 4 gjennomførte intervju med båndopptakere. Alle intervjuer har nøye fulgt NSD/SIKT sine retningslinjer til forskingsetikk.
Konklusjon: For informantene i en lavintektssituasjon er livsmestring som et tverrfaglig emne lite effektivt, selv om de ser mange positive sider knyttet til emnet. Informantene opplever emnet som lite relevant til deres økonomiske situasjon og livsmestring. Dette kan omhandle informantenes egen mangel på et økonomisk, kulturelt og faglig handlingsrom til å kunne gjennomføre sitt livsmestringprosjekt. Dette forsterkes videre av en skolens utfordringer med å implementere emnet for å hjelpe gutter med livsløp hvor levekårutfordringer er en del av hverdagen. Ved å sette søkelys på utdanningssosiologiske perspektiver innenfor spesialpedagogikk vil, skoler lettere kunne identifisere strukturelle, økonomiske og kulturelle faktorer for å skape inkludering, og bygge ned barrierer som hindrer livsmestring og livsmestringstro. | |