| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar for seg temaene multimodalsosialsemiotikk, allalderlitteratur og litteraturdidaktikk knyttet opp to utvalgte bildebøker. Problemstillingen som undersøkes er: «På hvilken måte kan de semiotiske ressursene og deres samspill påvirke den estetiske lesererfaringen og hvorfor kan bildebøkene Første dag for Amina og Fargene som forvant ses på som allalderlitteratur?». I tillegg undersøkes forskerspørsmålene «På hvilken måte kan bildebøkene være relevant i skolen og hvordan kan man som lærer tilrettelegge for arbeid med den utvalgte litteraturen?». Det er gjort to bildebokanalyser av Første dag for Amina (2017) og Fargene som forvant (2017) med begreper fra blant annet Michael Halliday, Gunther Kress, Theo Van Leeuwen og Roland Barthes teorier.
Denne masteroppgaven viser hvordan de semiotiske ressursene og deres samspill åpner opp for tolkninger som er påvirket av det Wolfgang Iser (1978) omtaler som «vår personlige historie». Begrepene konnotasjon og den utvidende informasjonkoplingen utpeker seg spesielt i analysen. De viser seg å påvirke den estetiske lesererfaringen i stor grad da meningspotensialet blir utvidet, og man som leser er med på å skape mening fra eget ståsted. Både verbalteksten, bildene og fargene realiserer hver sin mening, og det er tydelig hvordan deres affordans og samspill er med på å realisere en større helhet. Bildebøkene kan ses på som allalderlitteratur fordi de begge ivaretas barneperspektivet, inneholder litterære grep som ofte er knyttet til voksenlitteraturen og på bakgrunn av bildebøkenes tematikk. Begrunnelsene for hvorfor de utvalgte bildebøkene kan ses på som allalderlitteratur, knyttes opp mot Åse Marie Ommundsen (2010) sin inndeling av allalderlitteratur, hvor hun deler de inn i naive, komplekse og eksistensielle bildebøker. I den didaktiske tilnærmingen blir det satt søkelys på begrepene genuin lesning og litterære samtaler, i tillegg til lærerens forberedelser i forkant. Hensikten med studien er å gi en forståelse for hvordan en bildebok for barn kan påvirke den estetiske lesererfaringen hos en voksenleser. Den vil også gi en innsikt i hvordan man som lærer kan ta i bruk slike bildebøker i klasserommet. I tillegg vil denne studien gi en oversikt over relevante begreper knyttet til fagfeltet. | |
