| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven har jeg utforsket hvilke erfaringer pedagoger i barnehagen har med pedagogisk-psykologisk tjenestes (PPT) sakkyndige vurdering. Hensikten er ikke å finne feil eller mangler i arbeidet som PPT gjør, men å løfte frem pedagogenes erfaringer med den sakkyndige vurderingen. Studiens problemstilling er: Hvilke erfaringer har pedagoger i barnehagen med PPT’s sakkyndige vurdering?
Problemstillingen er belyst gjennom kvalitativ metode, hvor jeg har benyttet semistrukturert intervju. Jeg har gjennomført fire intervjuer med pedagoger som har ulik erfaring. Alle deltakerne har jobbet lenge i barnehagen og med barn som har en sakkyndig vurdering, med mellom 6 og 25 års erfaring. Jeg har benyttet tematisk analyse for å analysere mitt datamateriell og analysert frem noen temaer som jeg løfter frem i presentasjonen av funn. I diskusjonen har jeg gått dypere i hovedfunnene og diskutert disse. Denne studien kan ikke generaliseres fordi datamaterialet, funn og diskusjon er med utgangspunkt i hva pedagogene i akkurat denne studien har fortalt i intervjuene. Den kan likevel være overførbar til fagfeltet fordi den illustrerer en utfordring i fagfeltet som kan være med på å påvirke videre forskning.
Sentrale funn i studien er at pedagogene har varierte, men også samsvarende erfaringer med PPT’s sakkyndige vurdering. Pedagogene erfarer at de sakkyndige vurderingene inneholder standardformuleringer i fremstillingen av barnet og anbefalte tiltak som ikke samsvarer med barnets forutsetninger. Studien viser også at pedagogenes tillit til PPT kan være påvirket av de erfaringene de har, samt forventningene de har til tjenesten. Tidligere forskning på feltet belyser et kunnskapsbehov rundt hva som kan bidra til at det utarbeidet gode sakkyndige vurderinger. Den aktuelle forskningen som er benyttet i denne studien, er Kompetanse i krysspress? Kartlegging og evaluering av PP-tjenesten (Fylling & Handegård, 2009), Inkluderende fellesskap for barn og unge (Nordahl et al., 2018) og Uten mål og mening? (Barneombudet, 2017). | |
