| dc.description.abstract | Det overordnede temaet for denne oppgaven er kulturarv og læreplanutvikling. Kulturarv er et sentralt begrep i skolepolitisk sammenheng og er nedfelt i opplæringslova (1998). Formålet med denne masteroppgaven er å framstille noe av historien til begrepet kulturarv i norsk skolesammenheng. Kulturarv er noe som skal videreføres og overføres og på den måten kan kulturarv være et bildeledd mellom identitet og tilhørighet i samfunnet. For undersøkelsen av hvilken rolle forståelsen av kulturarv har hatt for utviklingen av norsk utdanningspolitikk, har jeg valgt å se spesielt på læreplanene i faget kunst og håndverk fra 1889-2020. Faget har et mandat til å gi opplæring i kultur, kulturtradisjoner, kulturell innsikt og forankring. Fokuset rettes mot den håndverksmessige siden av faget kunst og håndverk og på endringene som har funnet sted gjennom fagets historie. Mitt empiriske materiale er høringsinnspillene som Udir mottok til forslaget til læreplan i faget kunst og håndverk i prosessen som ledet fram til LK20. I min analyse har jeg tatt utgangspunkt i John I. Goodlads læreplanteori om de fem distinkte nivåene. I analysen benytter jeg fire av disse nivåene når jeg analyserer de ulike høringsinnspillene til læreplanene i kunst og håndverk-faget i LK20. Jeg har tatt utgangspunktet i følgende problemstilling: Hvordan ble kulturarv og håndverksferdigheter tematisert i diskusjonen om K&H-faget i LK20, og hvordan kommer diskusjonen til syne i den ferdige læreplanen?
I min analyse av høringsinnspillene har jeg benyttet meg av tekstanalytisk metode, jeg begrunner dette metodevalget og hvordan jeg har benytt Joseph A. Maxwell sin interaktive modell. Målet er å finne ut hvilke synspunkter de ulike aktørene bringer inn i diskusjonen om ny læreplan. De ulike høringsinnspillene representerer ulike interesse og organisasjoner som hver for seg ønsker å bidra med sine synspunkter på den nye læreplanen. Det er kultur-organisasjoner, arbeidslivsorganisasjoner, kunst-feltets interesseorganisasjoner, håndverks-profesjonenes organisasjoner, og representanter for lærerutdanningen og skolefeltet. I høringen fremkommer en interessant spenning mellom de som ønsker en større vektlegging av praktiske håndverks ferdigheter og den andre siden ønsker en tydeligere dreining mot kunsten. Til sist viser jeg hvilke endringer som ble gjeldende i faget kunst og håndverk fra LK06 til LK20, og hvilken plass kulturarv og håndverkferdigheter har fått i den nye læreplanen. | |
