| dc.description.abstract | Bakgrunnen for denne studien er Fjørtoft og Sageie (2000) sine perspektiver på naturlige og ikke-opparbeidede områder, og Mjaavatn og Fjørtofts (2008) perspektiver på hvordan varierte naturterreng kan stimulere elevenes grunnleggende bevegelser og motoriske utvikling (Fjørtoft 2016). Det er dermed aktuelt for denne studien og forske på hvordan skolens uteområder kan bli tilrettelagt og anvendt, og hva slags erfaringer elevene har med skolen sitt uteområde. Problemstillingene til denne studien er som følgende;
* Hvordan er skolegården tilrettelagt for å stimulere elevenes grunnleggende bevegelser i kroppsøving?
* Hvordan kan læreren anvende skolens uteområder for å stimulere elevenes grunnleggende bevegelser i kroppsøving på mellomtrinnet?
* Hvilke erfaringer har elevene på mellomtrinnet med skolens uteområder i kroppsøving?
Studiens teoretiske perspektiver er forankret innenfor «affordance» begrepet, teorier om motorisk utvikling og motorisk utvikling, sett fra ett dynamisk og kontekstuelt synspunkt.
«Affordance» teorien av Gibson (1979) kan beskrives som hvordan individet tolker og tar i bruk mulighetene i det fysiske miljøet. Kyttä (2004) deler «affordances» inn i potensielle og aktualiserte «affordances».
Det første metodiske inngrepet på den utvalgte skolen var å kartlegge skolens uteområder. Deretter ble det gjennomført 3 casestudier i 3 ulike soner med intervensjon i form av kroppsøvingstimer. Når kroppsøvingsøktene ble gjennomført ble det samtidig gjennomført observasjoner av elevenes aktualiserte grunnleggende bevegelser. Når observasjonene og intervensjonene var gjennomført ble elevene intervjuet i fokusgrupper.
Resultatene fra kartleggingen viser at skolens uteområde har et totalt areal på ca. 20 988. Det er større areal enn det som er anbefalt for norske skoler, men skolen hadde mange monofunksjonelle fasiliteter og baner, og 2 store gressletter med lite topografi og naturelementer. Resultatene fra observasjonene viste at elevene aktualiserte alle de potensielle grunnleggende bevegelsene, men ikke alle bevegelsene ble aktualisert i alle de ulike sonene. Observasjonsresultatene viser at skogområdet inviterte elevene til å aktualisere flest varierte bevegelser. Elevenes aktualisering av mulighetene i de ulike sonene, tydeliggjør hvor viktig området er når læreren anvender kroppsøvingsøkter. Elevene uttrykte at de var positive til kroppsøvingsøkten som var i skogområdet, men negative til den konstruerte lekeplassen. De mener at de har for lite kroppsøving ute, og at flere av skolens uteområder er slitte og dårlig tilrettelagt for lek. Resultatene av intervjuene viser at det er mye elevene ikke er fornøyde med i uteområdet til skolen sin, og de har mange forslag til forbedringer. | |