Overgang fra barnehage til skole for barn med særskilte behov - Forhold og faktorer som kan bidra positivt eller negativt i overgangen

Abstract

I denne mastergradsstudien er det undersøkt faktorer og forhold som kan bidra positivt eller negativt i overgangen mellom barnehage og skole for barn med særskilte behov gjennom en intervjuundersøkelse med 11 pedagoger og andre fagfolk. Litteraturgjennomgangen viser at dette er et relativt lite studert tema i en norsk kontekst, men at samtidig at denne gruppen er økende. Studiet søker å bidra til mer kunnskap om temaet basert på erfaringer fra praksisfeltet med perspektiver fra pedagoger i barnehage og skole og andre fagfolk som arbeider med barna. Resultatene er analysert med tematisk analyse, og viser at elementer under de fire formene for kontinuitet, sosial, fysisk, filosofisk og kommunikasjonsmessige kontinuitet, som blant andre Hognes og Moser (2014) og Broström (2009) har diskutert, har stor betydning for overgangen. Tilsvarende har mangel på slik kontinuitet og spenninger i samarbeidet negative konsekvenser, spesielt for disse barna. Informantene er generelt enige om at sosial kontinuitet har stor betydning. Det gjelder hjelp med identitetsskiftet, tilknytting til voksne på skolen, en god elev-lærer relasjon, og overføring av vennskap/kjente fra barnehagen over til skolen, mens om temaet vennskap er erfaringene mer delte. Fysisk kontinuitet anses viktig, som overføring av hjelpemidler, tilrettelegging og kompetanse, og kjentgjøring av barn med det fysiske miljøet på skolen. Utfordringer er at hjelpemidler noen ganger ikke blir videreført til skolen. Filosofisk kontinuitet omfatter her overføring av felles arbeidsmåter og barns medvirkning, overgangsobjekter, hjelpemidler og kompetanse i bruken av disse. Angående kommunikasjonsmessig kontinuitet er det viktig med gode samarbeidsprosesser og informasjonsoverføring mellom barnehage og skole og med foreldreinvolvering, og at dette starter tidlig nok. Det er berettet om samarbeidsprosesser og som informasjonsoverføring, koordineringsmøter og involvering av foreldre og aktørene. Samtidig er det noen utfordringer i samarbeidet, som mangel på videreføring av tiltak og synet på hverandres institusjoner og arbeidsmåter. Andre instanser som PPT og BUP har også en viktig rolle i koordinering, informasjonsoverføring og faglig veiledning. Funnene samsvarer godt med teori og tidligere forskning, men nye perspektiver kommer også fram, som overføring av vennskap for barn med særskilte behov, dilemmaet rundt foreldresamtykke, eller tilrettelegging versus forberedelse til samfunnet og felleskapet, overføring av hjelpemidler og tiltak, måter for å bedre ivareta barnets stemme, og ulikt syn på arbeidsmåter og kompetanse og konsekvenser av det. Mer forskingsbasert kunnskap om dette, og reell implementering av forbedrende tiltak i praksis, kan gjøre overgangsprosessen lettere for denne økende gruppen sårbare barn.

In this master's degree study, factors and conditions that can contribute positively or negatively to the transition between kindergarten and school for children with special needs have been investigated through an interview survey with 11 educators and other professionals. The literature review shows that this is a relatively little-studied topic in a Norwegian context, but at the same time that this group is increasing. The programme seeks to contribute to more knowledge on the topic based on experiences from the field of practice with perspectives from educators in kindergartens and schools and other professionals who work with the children. The results have been analysed with thematic analysis, and show that elements under the four forms of continuity, social, physical, philosophical and communication continuity, which Hognes and Moser (2014) and Broström (2009) have discussed, among others, are of great importance for the transition. Similarly, a lack of such continuity and tensions in the cooperation have negative consequences, especially for these children. The informants generally agree that social continuity is of great importance. This applies to help with the change of identity, attachment to adults at school, a good student-teacher relationship, and the transfer of friendships/acquaintances from kindergarten to school, while on the topic of friendship, the experiences are more divided. Physical continuity is considered important, such as the transfer of aids, facilitation and competence, and familiarisation of children with the physical environment at school. The challenge is that aids are sometimes not passed on to the school. Philosophical continuity here includes the transfer of common working methods and children's participation, transitional objects, aids and competence in the use of these. Regarding continuity of communication, it is important to have good cooperation processes and information transfer between kindergarten and school, and with parental involvement, and that this starts early enough. There are reports of cooperation processes and as information transfer, coordination meetings and involvement of parents and the actors. At the same time, there are some challenges in the collaboration, such as a lack of continuation of measures and the view of each other's institutions and working methods. Other agencies such as the PPT and BUP also have an important role in coordination, information transfer and professional guidance. The findings correspond well with theory and previous research, but new perspectives also emerge, such as the transmission of friendships for children with special needs, the dilemma of parental consent, or facilitation versus preparation for society and the community, the transfer of aids and measures, ways to better safeguard the child's voice, and different views on working methods and competence and consequences of this. More research-based knowledge about this, and real implementation of improvement measures in practice, can make the transition process easier for this growing group of vulnerable children.