| dc.description.abstract | I dette masterprosjektet har vi forsket på problemstillingen «hvilke regnestrategier for subtraksjon bruker elever i butikklek». Gjennom denne problemstillingen ønsket vi å synliggjøre kombinasjonen av matematikk og lek, nærmere bestemt butikklek. Vi ønsket å se hvilke regnestrategier elevene benytter seg av som kasserer i butikkleken. Vi ønsket å forske på elever som faller under begynneropplæringen, men samtidig ikke de yngste i skolen. Valget av elever falt på en klasse vi hadde kjennskap til fra før.
I vårt masterprosjekt har hovedfokuset vært på de ulike regnestrategiene som elevene har tatt i bruk for subtraksjon i butikkleken. Vi har undersøkt hvordan leken påvirker den matematiske kompetansen og hvordan den matematiske kompetansen kommer til syne i butikkleken. Vi bruker Svingens (2021) artikkel med tittelen: Barns utvikling av regnestrategier. Vi baserer masterprosjektet i hovedsak på Svingen (2021) sin artikkel og vi tar i bruk fire ulike regnestrategier fra artikkelen. Vi har videre tatt utgangspunkt i Niss og Jensen (2002) sin rapport om matematisk kompetanse.
Leken har også hatt en stor betydning for vår masteroppgave og vi har sett på ulike definisjoner om lek, lekbasert læring og læring gjennom lek for å finne teori som passet med vår oppgave. Vi har valgt en kvalitativ metode og brukt både tilstedeværende observasjon og videoopptak. Vi har utviklet to forskningsspørsmål for å gi delsvar på vår problemstilling:
Hvilke regnestrategier for subtraksjon bruker elever i butikklek?
* Hvilke matematiske kompetanser hos elevene kommer til syne gjennom butikkleken?
* I hvilken grad opplever barna at butikkleken er lek?
Observasjonene ble gjennomført i en tredjeklasse hvor vi hentet ut tre og tre elever, to kunder og en kasserer per gruppe. Gjennom observasjonene gikk vi inn i observatørroller. Våre observatørroller var både ikke-deltakende og delvis-deltakende. Observasjonen fant kun sted over kun en dag, vi fikk observert seks ulike grupper.
Hovedfunnene i oppgaven viser at flere av elevene tar i bruk flere regnestrategier i en og samme utregning. Elevene bruker en regnestrategi i hovedsak. De støtter seg på enklere strategier, men noen er i ferd med å utvikle mer avanserte strategier. Elevene sitt valg av regnestrategi skjer ubevisst og vi ser at den matematiske kompetansen spiller inn.
Analysen og drøftingen viser at elevene bruker regnestrategier ut ifra hvilke tall de skal regne med og at de bruker den regnestrategien de selv er trygge på. For noen blir det for vanskelig med høye tall, der ser vi at motivasjon er nødvendig for å komme seg gjennom, men også hjelp og veiledning fra deltakende observatør. Vi så atlek sto i fokus under observasjonen hos elevene. Butikklek er ofte en lek som går igjen på alle skoler og med litt tilrettelegging får elevene utviklet sin matematiske kompetanse, ved for eksempel å ha fysiske penger tilgjengelig. Funnene fra masterprosjektet er med på å belyse butikkleken og hvor sentral den kan være i matematikkfaget. Gjennom dette prosjektet har vi synliggjort betydningen av lekbasert læring i matematikkundervisningen, samt gitt innsikt i hvordan ulike regnestrategier kommer til uttrykk i denne undervisningsmetoden. | |
