| dc.description.abstract | Dette masterprosjektet har som formål å undersøke hvordan lærere kan tilrettelegge de fysiske omgivelsene for fellesskapsfremmende lek for de minste barna i skolen. Oppgaven søker å få innsikt i læreres erfaringer og refleksjoner relatert til tema. Problemstillingen prosjektet søker å belyse er «Hvordan kan lærere skape rom i de fysiske omgivelsene for fellesskapsfremmende lek for de minste barna i skolen?». Gjennom kvalitative intervjuer ble fire lærere fra to skoler spurt om deres tanker, refleksjoner og erfaringer relatert til hvordan de skaper rom i de fysiske omgivelsene for felleksapsfremmende lek. Som hjelp i arbeidet med å belyse problemstillingen stilte jeg følgende tre forskningsspørsmål: 1) Hvilket potensial for lek opplever lærerne innenfor de fysiske rammene de har til rådighet på skolen? 2) Hvordan legger lærerne til rette for fellesskapsfremmende lek for de minste barna i skolen? Og 3) Hvordan utnytter de potensialet i de fysiske omgivelsene i arbeidet med fellesskapsfremmende lek?
Leken har en betydningsfull rolle i barns liv og har betydning for utvikling av sosial kompetanse, trivsel og relasjoner (Ruud, 2010, Lillemyr, 2007b, referert i Lillemyr, 2011, s. 35). Hogsnes (2019) fremhever at leken kan spille en sentral rolle i å skape kontinuitet i erfaringer og være en brobygger mellom barnehage og skole. Leken kan benyttes for å skape en helhetlig læringsprosess gjennom lekende læring og lærende lek (Eik, 2022, s. 34). Oppgaven vektlegger både det fysiske - og det psykososiale aspektet ved læringsmiljøet. Det fysiske miljøet, som inkluderer rommet og tilgjengelig materiale, kan fungere som «den tredje pedagog» og kan bidra til å innby til lek og læring (Breive et al., 2022, s. 223; Hansson, 2016, s. 31). Samtidig er det psykososiale læringsmiljøet like viktig for å legge til rette for fellesskapsfremmende lek gjennom gode relasjoner og trygghet (Læringsmiljøsenteret, 2024; Sando, 2020, s. 43).
Denne masteroppgaven trekker på flere teoretiske perspektiver, inkludert forståelsen av lekens betydning for barns liv og barns kompetanse. Videre bygger jeg på en forståelse av læringsmiljø som består av både den fysiske og psykososiale dimensjonen, og hvordan disse sammen påvirker barns trivsel, lek og læring. Et sentralt begrep for å forstå forholde mellom disse dimensjonene er «den tredje pedagog». For å få en forståelse av rommet som den tredje pedagog kreves en aktiv tilnærming for å skape et lekende klasserom. Lærerne spiller en betydningsfull rolle i dette ved å organisere rommene og anvende materiell på en måte som fremmer lek og læring.
Lærerne som ble intervjuet er genuint opptatt av lek som grunnleggende for både å bidra til kontinuitet i elevers erfaringer fra barnehage til skole og for utviklingen av et godt læringsmiljø på barneskolen. De gir utrykk for et helhetlig perspektiv på læring som fremhever betydningen av å gi rom for både lekende læring og lærende lek og der de ser sammenheng mellom de fysiske rammene og utvikling av et godt psykososialt læringsmiljø. I hovedsak betrakter de klasserommet som medspiller og peker på sentrale grep for å få dette til. Viktige grep som lærerne fremhever, er blant annet etablering av lekesoner i klasserommet og aktiv bruk av lekemateriell som læringsmateriell. Gjennom lærernes bevissthet om hva de fysiske omgivelsene innbyr til og hvordan de arbeid med lekende læring og lærende lek i læringsmiljøet viser de betydningen av å se lek som en sentral del av læringsmiljøet. De trekker også frem betydningen av å arbeid med rutiner, struktur og forutsigbarhet for å skape rom for lek. Oppgaven får også frem begrensninger i å skape rom for lek. Mangel på materiell, skolehverdagens hektiske tidsplan og hvordan ulike læreplaner og lærerpraksiser kan påvirke fokuset leken får i skolen.
6-årsreformen la føringer for fokuset lek skulle ha i skolen (Bjørnestad et al., 2022). Evalueringen av 6-årsreformen, gjennomført i senere tid viser at lek har fått en mindre sentral rolle i førsteklasse, samtidig som lek blir i liten grad benyttet som en stabil aktivitet (Bjørnestad et al., 2022). Lærerne som ble intervjuet i dette prosjektet viser hvordan de legger til rette for at leken skal være en sentral del av skolehverdagen til de minste barna i skolen, blant annet ved praksiser som læring gjennom lek. Læreplanen LK20 trekker leken tilbake inn i undervisninger og underbygger lærernes praksiser om læring gjennom lek (Kunnskapsdepartementet, 2020, avs. 2). | |
