Lær i læring

Abstract

Arkeologiske funn viser til at mennesker har benyttet seg av dyrehuder siden «tidenes morgen». Selv om hudene på det tidspunktet var ubearbeidet, dannet det grunnlaget for det vi i dag omtaler som lærhåndverk, som er ansett som en del av kulturarven. I dagens samfunn står flere deler av kulturarven i fare for å bli glemt.

Studien utforsker rollen lærhåndverk og erfaringsbasert læring spiller i bevaringen av kulturarv, og hvordan dette kan danne et grunnlag for undervisning i kulturarv. I teoridelen presenteres kulturarven i skolen med særlig vekt på håndverksferdigheter, hvordan synet på disse har utviklet seg og hvilken plass kulturarven skal ha i skolen i dag. Lærhåndverk er praksisnært, og teori om erfaringsbasert læring, læring gjennom å gjøre og praktisk erfaring er relevant å nevne. I relasjon til dette vil også begrepet taus kunnskap presenteres.

Denne masteravhandlingen omhandler det tradisjonsrike lærhåndverket, med et særlig fokus på pregearbeid og hvordan dette kan tilpasses til undervisning i skolen. Studien tar utgangspunkt i en autoetnografisk tilnærming der mine egne erfaringer fra arbeid med materialet, teknikker og verktøy danner grunnlaget for det empiriske materialet. Hvilke utfordringer dukker opp og hvordan kan disse overkommes, samt hvilke muligheter ligger i arbeid med materialet?

Det tas utgangspunkt i at erfaringene mine kan ekstrapoleres og gjøres allmenngyldige og dermed gjeldende også for andre. Studiens praktiske arbeid er delt inn i fem faser som bygger på hverandre: kursdeltakelse, utforskende arbeid med et utvalg teknikker, utprøvinger med grad av fuktighet, tilpasninger til skolen og produkteksempler.

Archaeological findings indicate that humans have been using animal hides since the «beginning of time». Although the hides at that time were unprocessed, they formed the basis for what we now refer to as leather craftsmanship, which is a part of our cultural heritage. Today, several aspects of cultural heritage are at risk of being forgotten.

The study explores the role leather craftsmanship and experiential learning play in the preservation of cultural heritage, and how this can form a basis for teaching cultural heritage in school. The theoretical part presents cultural heritage in schools with particular emphasis on craft skills, how perceptions of these skills have evolved, and what place heritage should have in schools today. Leather craftsmanship is hands-on, and theory about experiential learning, learning by doing, and practical experience are relevant to mention. In relation to this, the concept of tacit knowledge will also be presented.

This master's thesis deals with the traditional leather craftsmanship, with a particular focus on leather tooling and how this can be adapted for use in school. The study is based on an autoethnographic approach where my own experiences from working with the material, techniques, and tools form the basis of the empirical material. What challenges arise and how can these be overcome, as well as what opportunities are there in working with the material?

It is assumed that my experiences can be extrapolated and made generalizable, and thus applicable to others as well. The practical work of the study is divided into five phases that build on each other: participation in courses, exploratory work with a selection of techniques, experiments with varying degrees of moisture in leather, adaptations for schools, and examples of products.