Livsmestring i en flerkulturell kontekst

Abstract

Denne studien er en masteroppgave i profesjonsrettet pedagogikk i grunnskolelærerutdanning (1-7). Forskningsspørsmålet er:

Hvordan oppfatter og definerer lærere med minoritetsbakgrunn begrepet livsmestring, basert på deres personlige erfaringer med mestring i skolen som barn?

Denne masteroppgaven utforsker hvordan lærere med minoritetsbakgrunn beskriver livsmestring i et retrospektiv på deres mestringsopplevelser og dilemmaer i skolehverdagen. I denne konteksten er livsmestring både et kontekstavhengig og mangfoldig begrep som har behov for kultursensitive forståelser. Sentrale teorier i studien inkluderer livsmestring, Antonovskys opplevelse av sammenheng (OAS), Bronfenbrenners utviklingsmodell, Goffmans stigma, og betydningen av psykososiale dynamikker og kulturforståelse i skolehverdagen. Denne studien baserer seg på seks kvalitative dybdeintervjuer med lærere med innvandrerbakgrunn, enten oppvokst eller født i Norge, med bakgrunn fra det globale sør. Metoden er forankret i et sosialkonstruktivistisk paradigme, og en induktiv tilnærming brukes ved å anvende en tematisk tilnærming for å analysere datamaterialet.

Resultatene viser at informantenes mestringsopplevelser preges av manglende kompetanse, sosial støtte og tilhørighet, noe som negativt påvirket deres livsmestring i skolen. De erfarte annerledeshet, usikkerhet, marginalisering og mangel på lærernes kulturkompetanse.

Informantene beskriver livsmestring som både individuell og kollektiv. Individuelt handler det om å forstå vanskelige situasjoner, håndtere følelser og ta beslutninger. Kollektivt handler det om samfunnsmessige relasjoner og gruppebasert identitet og tilhørighet. Kvaliteter ved livsmestring avhenger av faktorer som identitet, bosted, hudfarge og kultur, noe som gir mening i deres liv. Språkkompetanse, trygghet og tilhørighet fremheves som sentrale psykososiale faktorer. Fraværet av disse kan føre til flauhet, som er et sosialt fenomen knyttet til usikkerhet, tap av ansikt og skamfølelse. Dette kan indikere behovet for å utvide forståelsen av begrepet livsmestring blant minoritetsbarn.

This study is a master's thesis in profession-oriented pedagogy in primary school teacher education (1-7). The research question is:

How do teachers with minority backgrounds perceive and define the concept of life skills, based on their personal experiences of coping in school as children?

This master's thesis explores how teachers with minority backgrounds describe life skills in a retrospective view of their experiences and dilemmas in the school environment. In this context, life skills are both a context-dependent and diverse concept that requires culturally sensitive understandings. Key theories in the study include life skills, Antonovsky's sense of coherence (SOC), Bronfenbrenner's developmental model, Goffman's stigma, and the significance of psychosocial dynamics and cultural understanding in the school environment. This study is based on six qualitative in-depth interviews with teachers with immigrant backgrounds, either raised or born in Norway, originating from the global south. The method is grounded in a social constructivist paradigm, and an inductive approach is used by applying a thematic analysis to the data material.

The results show that the informants' experiences of life skills are characterized by a lack of competence, social support, and belonging, which negatively affected their life skills in school. They experienced feelings of difference, uncertainty, marginalization, and a lack of cultural competence among teachers.

The informants describe life skills as both individual and collective. Individually, it involves understanding difficult situations, managing emotions, and making decisions. Collectively, it pertains to societal relationships and group-based identity and belonging. Qualities of life skills depend on factors such as identity, place of residence, skin color, and culture, which provide meaning in their lives. Language competence, safety, and belonging are highlighted as key psychosocial factors. The absence of these can lead to embarrassment, a social phenomenon associated with uncertainty, loss of face, and feelings of shame. This may indicate the need to expand the understanding of the concept of life skills among minority children.