Show simple item record

dc.contributor.advisorRanders-Pehrson, Anniken
dc.contributor.advisorRoksvåg, Karete
dc.contributor.authorBraaten, Jeanette Brendemo
dc.date.accessioned2024-06-25T16:41:59Z
dc.date.available2024-06-25T16:41:59Z
dc.date.issued2024
dc.identifierno.usn:wiseflow:7084657:58538680
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3135783
dc.description.abstract«Spørsmålet om Ola som skal bli snekker har laget gnagsår i tankene mine i løpet av dette året. Og til slutt gikk det opp et lys for meg og det ble klarere og klarere igjennom min egen skapende prosess med myke materialer» - Jeanette Brendemo Braaten I løpet av grunnskolen møter elevene mange fag som har hver sine delemner og mål, og det er lærerne som setter opp timeplanen. Lærerne arbeider etter kompetansemål fra gjeldene læreplan, og tar valg hver eneste dag i henhold til denne. Kompetansemål handler om den kompetansen elevene skal ha etter endt utdanning (Utdanningsdirektoratet, 2023). Om vi ser på kompetansebegrepet alene handler det om å bruke kunnskaper og ferdigheter i ulike situasjoner i hverdagen der man kan reflektere selv og tenke kritisk (Utdanningsdirektoratet, 2023). I en fornyet læreplan fra daværende Kunnskapsløftet 2006, løfter Kunnskapsløftet 2020 frem dybdelæring som begrep. Dybdelæring handler om å kunne noe så godt at man forstår sammenhengen i andre situasjoner, også utenfor skolen (Utdanningsdirektoratet, 2023). Dermed henger dybdelæring og kompetansemål sammen ved at elevene skal lære noe så godt, at etter endt skolegang så skal kunnskapen kunne brukes i andre sammenhenger. Ett av kunst- og håndverksfagets kjerneelementer fra LK20 er, håndverksferdigheter. Håndverksferdigheter handler om å bruke materialer, redskaper og teknikker og å lære å utvikle håndlag og praktiske ferdigheter. Det er fagets kjerne. Liv Merete Nielsen skriver om det hun karakteriserer som kunst og håndverksfagets «byggesteiner» (Nielsen, 2019, s. 20). Her trekker hun frem at faget både inneholder materialer, redskaper og teknikker, men også kunst og formkultur og estetiske virkemidler (form, farge og komposisjon). Håndverksferdigheter som kjerneelement er slikt sett et av fagets «byggesteiner». I denne masteroppgaven har jeg funnet ut hvordan tre lærere i skolen i dag tolker det samme kompetansemålet i faget Kunst- og håndverk. Jeg kontaktet dyktige faglærere som alle har mange års erfaring på hver av sine felt for å stille de samme spørsmålene om det samme kompetanse-målet. Noen er opptatte av de myke materialene, som strikking og sying, mens en annen er glad i å la elevene arbeide i sløydsalen og med treverk. Personlig så er jeg opptatt av myke materialer. Som snart ferdig utdannet lærer ønsket jeg å arbeide praktisk, i denne masteroppgaven, mot det samme kompetansemålet som lærerne. Jeg ønsket å ta egne valg og tilegne meg kroppslige erfaringer og nye kunnskaper for å forberede meg mot en hverdag som nyutdannet lærer. Jeg ønsker å møte elevene mine på best mulig måte ved å lære av andre lærere, samtidig som jeg ønsker å se mine erfaringer opp mot deres til slutt. Etter intervjuet med de tre faglærerne i kunst- og håndverk kom det frem en rekke interessante funn. Ifølge Goodlads «fem ansikter», eller fremtoninger, så er det den oppfattede læreplanen (Imsen, 2020, s. 294) som er relevant når lærernes tolkninger legges frem i drøftingen. Her kommer det blant annet frem at lærernes ordforråd og ordbruk blir sentral når de snakker om kjente materialer. Det viser seg at lærerne tolker kompetansemålet etter sin egen kompetanse og forforståelse i faget. Den hermeneutiske sirkelen er sentral (Ebdrup, 2023), der både fortolkning og forforståelse henger tett sammen. Mitt eget skapende arbeid med restegarn viser til de samme tendensene, samtidig som jeg er opptatt av alle spørsmålene som dukker opp i prosessen mot å lage en veske av restelapper. I den erfarte læreplanen fra Goodlad (Imsen, 2020, s. 296), så kommer oppgavens praktiske del til syne. Jeg stiller et spørsmål der jeg lurer på om min kompetanse innenfor strikking kan hindre Ola sine interesser innenfor sløyd, da det ikke er mitt sterkeste felt. I denne masteroppgaven er det min erfaring som forsker som er interessant, da jeg har en praksisledet forskning som metode og prosessen er i fokus i det skapende arbeide. I arbeidet med restegarn så får jeg utfordret meg og gjort meg opp noen nyttige erfaringer underveis som kan knyttes opp til arbeid i skolen. Et annet funn som også er interessant er hvordan å lære noe nytt – ved bruk av internett, eller kloke ord og kunnskap fra en som sitter ved siden av og har mange års erfaring med håndverkstradisjoner? Masteroppgaven tar for seg et sammensurium av lærernes tolkninger av kompetansemålet, samtidig som jeg som forsker skal få gjort meg noen erfaringer med det samme målet for å sikre at jeg kan ta gode valg for mine fremtidige elever.
dc.description.abstract"The question about Ola, who wants to become a carpenter, has been gnawing at my thoughts throughout this year. And finally I had a realisation which became clearer and clearer through my own creative process with soft materials" - Jeanette Brendemo Braaten During primary school, students encounter many subjects, each with their own subtopics and goals, and it's the teachers who set the timetable. Teachers work according to competence goals from the current curriculum and make choices every day accordingly. Competence goals are about the competence students should have after completing their education. Looking solely at the concept of competence, it's about using knowledge and skills in various everyday situations where one can reflect and think critically (Utdanningsdirektoratet, 2023). In a renewed curriculum from the former Knowledge Promise (Kunnskapsløftet) of 2006, the Knowledge Promise of 2020 highlights the concept of depth learning. Deep learning is about knowing something so well that you understand its relevance in other situations outside of school (Utdanningsdirektoratet, 2023). Thus, depth learning and competence goals are interconnected in that students are supposed to learn something so well that the knowledge can be applied in other contexts after completing their schooling. One of the core elements of the arts and crafts subject from the Knowledge Promise of 2020 is "craft skills." This highlights the essence of the subject, which is about using materials, tools, and techniques and learning to develop manual skills and practical abilities. Liv Merete Nielsen writes about what she characterises as the "building blocks" of arts and crafts (Nielsen, 2019, p. 20). Here, she highlights that the subject encompasses not only materials, tools, and tech-niques but also art and design culture and aesthetic elements (form, colour, and composition). Craft skills as a core element are thus one of the "building blocks" of the subject. In this master's thesis, I have explored how three teachers in today's schools interpret the same competence goal in the subject of Arts and Crafts. I contacted skilled subject teachers, each with many years of experience in their respective fields, to ask them the same questions about the same competence goal. Some are focused on soft materials, such as knitting and sewing, while another enjoys letting students work with wood in the workshop. Personally, I am interested in soft materials. As a soon-to-be qualified teacher, I want to work practically towards the same competence goal as the teachers in this master's thesis. I want to make my own choices and acquire physical experiences and new knowledge to prepare myself for a life as a newly qualified teacher. I want to meet my students in the best possible way by learning from other teachers, while also comparing my experiences to theirs. After interviewing the three subject teachers, a range of interesting findings emerged. I used Goodlad's "curriculum theory" (Imsen, 2020, p. 294) in the discussion, and when it comes to the interviews with the teachers where they interpret the competence goal, this is about the perceived curriculum. It emerges, among other things, that the teachers' vocabulary and terminology become central when they talk about familiar materials. It turns out that teachers interpret the competence goal based on their own competence and understanding in the subject. The hermeneutic circle is central, where both interpretation and understanding are closely intertwined. My own creative work with leftover yarn reflects the same tendencies, while I am also concerned with all the questions that arise in the process of making a bag out of scraps. In Goodlad's "experienced curriculum" (Imsen, 2020, p. 296), the practical part of the task is revealed. I pose a question where I wonder if my competence in knitting can hinder Ola's interests in woodworking, as it is not my strongest field. In this master's thesis, it is my experience as a researcher that is interesting, as I have practice-led research as a method, and where the process is the focus of my creative work. In working with leftover yarn, I challenge myself and gain some useful experiences along the way that can be linked to work in schools in the future. Another finding that is also interesting is how to learn something new – through the internet or old wisdom and wise words from someone sitting next to you? The master's thesis addresses a mix of the teachers' interpretations of the competence goal, while as a researcher, I will gain experiences with the same competence goal to ensure that I can make good choices for my future students.
dc.languagenob
dc.publisherUniversity of South-Eastern Norway
dc.titleTolking av kompetansemål i kunst- og håndverksfaget
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record