Kunnskapsutvikling om EUs historie. Undervisning om europeisk integrasjonshistorie etter 1945 i norsk skole

Abstract

EU representerer det mest omfattende og ambisiøse samarbeidet mellom nasjonalstater i Europa noensinne. Den europeiske union (EU) består i skrivende stund av 27 medlemstater. Unionen har en befolkning på opp mot 450 millioner. EU er et komplisert samarbeid. Det styres av en rekke institusjoner som har både overnasjonal og mellomstatlig karakter. EU er utviklet som en lang rekke samarbeid og traktater som etter hvert har blitt inkludert i det som nå defineres som EU. Det finnes mange synspunkter om EU. Noen er direkte imot EU. Andre er for, mens en del er usikre på hva EU egentlig er. Det er ikke merkelig at mange er usikre på hva EU er, blant annet fordi EU hele tiden endrer seg og utvikles. Det EEC/EF som Norge stemte nei til i 1972, var ikke det samme som det EU Norge stemte nei til i 1994. Skulle det gjennomføres en ny folkeavstemning om Norges tilslutning til EU i dag, ville det handle om en helt annen organisasjon enn den det ble stemt om i 1972 og 1994. Tiden står ikke stille. Det gjør ikke EU heller. Som det allerede kommer frem, kommer vi ikke utenom at kunnskap om historien er viktig, om ikke avgjørende, for at vi skal kunne definere hva EU er, og forklare utviklingen av EU. Det blir faktisk meningsløst å snakke om EU om vi tar bort EUs historie spesifikt og Europas historie generelt. Å undervise i EUs historie er ikke enkelt. Det er komplisert og krevende fordi det er mange faktorer som spiller inn og må forstås. Et stort problem i den forbindelse er at synspunkter og debatter om EU ofte blir forenklet eller direkte populistiske, fordi man har en tendens til å forenkle noe som i utgangspunktet er vanskelig å forstå. Dette gjelder for både motstandere og tilhengere av EU. Det kan derfor være vanskelig å bli klokere på EU ved å lytte til ulike synspunkter, eksempelvis i politiske debatter. Man kan derfor spørre seg hvordan et undervisningsopplegg i EUs historie bør se ut. Hvordan skal man gripe det an? Hvor skal man begynne? I denne artikkelen analyseres det hvordan undervisning i EUs historie kan relateres til policy-dokumenter utarbeidet av Utdanningsdirektoratet, med vekt på læreplan 2020 (LK20). I tillegg utvikles det forslag til et undervisningsopplegg med forslag til undervisningsmetode og faglig innhold om europeisk integrasjonshistorie etter 1945. Et sentralt argument i artikkelen er at Norges historie i etterkrigstiden er vanskelig å forstå uten kunnskap om EUs historie spesifikt og europeisk integrasjonshistorie generelt.