Utvikling av en ny praksisfaglighet: internship i historie

Abstract

Det blir ofte påpekt at humanister er mere utsatt for arbeidsledighet enn andre grupper av arbeidstakere i samfunnet, ikke minst sammenliknet med andre grupper med akademisk utdannelse. En relativ ny studie har kartlagt fenomenet med interessante resultater når det gjelder historikere sammenliknet med andre humanister (Næss & Wiers-Jenssen, 2022, s. 1-20). Ifølge studien var graden av arbeidsløse historikere relativ lav med 4,9 prosent i 2015. Dette kan sammenliknes med litteraturvitere og arkeologer som hadde arbeidsløshetsprosenter på henholdsvis 12,9 prosent og 12,4 prosent. Undersøkelsen viser dermed at risikoen for å bli arbeidsledig som historiker seks måneder etter ferdig masterutdanning i 2015 var relativ lav. På den andre siden er det en utfordring med hensyn til relevant ansettelse og relevante arbeidsoppgaver. Ifølge den samme undersøkelsen opplevde 42,1 prosent av historikerne i 2015 at de var overkvalifisert eller overutdannet med hensyn til den jobben de hadde lyktes med å få. Her var det bare litteraturviterne som opplevde at de hadde en enda høyere grad av jobber de var overkvalifisert til med 46,6 prosent. Det vil si at historikere ikke nødvendigvis blir arbeidsløse etter at studiet er avsluttet, men at de samtidig har utfordringer med å finne en jobb de opplever at de ble utdannet til (Khrono, 2022). Undersøkelsen viser at det er mye vi ikke vet med hensyn til historikernes arbeidslivsrelevans. Hva vi kan konkludere med er likevel at utdannede historikere tilsynelatende kommer i jobb og altså er attraktive på arbeidsmarkedet. Samtidig er det usikkert hvilke jobber de kvalifiserer seg til og hvorfor de ofte føler seg overutdannet.