Internship i historie som transformerende utdanningsvitenskap

Abstract

Et internship i historie handler om å kombinere faget historie med en praksisnær tilnærming til historie der man setter søkelyset på kompetanser som ansees som viktige for å få en relevant jobb etter endt studietid. Et internship i historie er dermed også del av utdanningsvitenskap med vekt på læring og utdanning for å utvikle kompetanser som ansees som viktige for samfunnet. Å være praksisrettet betyr at man inngår i ulike typer av praksisfellesskaper. Det er vanskelig å forestille seg praksis adskilt fra sosiale relasjoner (Wenger, 2015, s. 59–63). En praksisrettet student inngår i en sosial sammenheng på en arbeidsplass der studenten ikke bare bruker sine kognitive egenskaper, men hele sitt jeg med alle de ferdigheter studenten har utviklet i livet. En praksisnær tilnærming til utdanning betyr i tillegg en tverrfaglig tilnærming til fagområdet. Dermed er et internship i historie noe ganske annet enn den mer tradisjonelle tilnærmingen til historiefaget. Et naturlig sted å begynne når man skal utvikle internship i historie, er å se på selve historiefaget og tradisjonen som har preget faget. Historie handler som utgangspunkt om fortellinger om fortiden. Historieskrivingens historie kan spores helt tilbake til antikken. Profesjonaliseringen av historie som et fag spores tilbake til opplysningstiden på 1700- tallet. Grunnleggelsen av Humboldt Universität (opprinnelig Universität zu Berlin) i det som tidligere var Preussen, er særlig viktig i denne sammenheng.