Merittering i støpeskjeen - den norske meritteringsordningens utbredelse og betydning

Abstract

Denne artikkelen undersøker utbredelsen og betydningen av det pedagogiske meritteringssystemet som beskrevet i Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Artikkelen bygger på en nasjonal kartlegging av meritteringsordningens utbredelse i norsk UH-kontekst og en analyse av evalueringsrapporter om merittering ved tre norske utdanningsinstitusjoner. Meritteringsordningen er etablert ved 30 av utdanningsinstitusjonene. 230 ansatte har fått status som merittert underviser. Dette utgjør 36,6 % av søkerne. Analysen av meritteringsordningens betydning på de tre universitetene viser at merittering er viktig for de meritterte selv. Ordningen oppfattes som en anerkjennelse av arbeid med undervisning, den kan være karrierefremmende, og søknadsarbeidet bidrar til økt refleksjon og bevissthet omkring undervisning. Institusjonelt er ordningen ønsket velkommen. Likevel brukes de meritterte i liten grad som ressurser i organisasjonen etter tildelt status. Dette kan henge sammen med at fokus til nå primært har vært på å etablere ordningen og knyttes til forståelsen av både merittering og kvalitet i høyere utdanning. Det er fremover behov for å etablere og realisere et hybrid perspektiv på merittering. For å utnytte meritteringsordningens potensial og bidra til at ordningen setter institusjonelle spor, er det nødvendig å koble meritteringsordningen tettere til strategisk arbeid med utdanningskvalitet. Det er også vesentlig at en merittert underviser gis handlingsrom i sin rolle og kan være inspirator i etableringen av mer autonome mikrokulturer i organisasjonen. Dette er av betydning for at meritteringssystemet også skal fungere som et tiltak for å skape en felles kvalitetskultur.