Policy Processes that led to Norway’s first Master in Career Guidance in 2014

Abstract

Artikkelen beskriver og forklarer hvordan et masterprogram i karriereveiledning ble igangsatt i Norge i 2014. Gjennom en kombinasjon av historisk metode og refleksiv tematisk analyse søker vi å belyse hvordan tre viktige aktører i denne fagpolitiske prosessen, nemlig sentrale styringsorganer, praksisfeltet og universitets- og høgskolesektoren, har påvirket, samhandlet og utløst hendelser som forklarer at masterprogrammets ble realisert. Vi belyser hvordan Norge var sterkt influert av en europeisk kunnskapsøkonomisk diskurs som satte fart i fagpolitiske miljøer. Vi trekker fram spenningene i forståelsene av hva karriereveiledninger er, og speiler disse forståelsene mot tre ulike diskurser, nemlig en teknokratisk, en humanistisk og en frigjørende diskurs. Våre funn konkluderer med at alle aktørene – tross ulike posisjoner og ulike diskurser – klarte å finne felles interesse i å samhandle, slik at masterprogrammet fikk plass på statsbudsjettet for 2014 og kunne igangsettes av de to involverte høgskolene samme høst. Samhandlingen la grunnlaget for et ambisiøst studieprogram, et høyt kompetansenivå for undervisning og forskning, og en profil som ivaretok nyere nasjonal og internasjonal fagutvikling.