Ethos i skrift, sak og sjel - tanker om skriving som karakterskaping

Abstract

Lange, drøye skriveprosesser åpner ikke bare en mulighet for å forme og finpusse etos med tanke på et endelig mål om å vinne frem med et budskap, prosessene gir også anledning til å utvikle karakteren til forfatteren. Skriving overskrider grensene mellom etos forstått som bevismiddel og etos forstått som den bakenforliggende karakteren til den som skriver. Grenseoverskridelsen skjer fordi skriving utvider det kairotiske rommet for retorisk ytring, slik at estetiske utprøvinger og etiske overveielser får plass. Naturligvis ligger en helt vesentlig del av kraften i etos i valget av saken du skriver om, og innholdet i teksten. Enhver sak vil smitte av på og sette rammer for den enkeltes sjel, mens prosessen med å forme den retoriske diskurs vil skjerpe den og gi den et uttrykk. Å forme etos tekstuelt er å transformere etos, og teksten som står igjen, etterlater spor etter forfatteren og demonstrerer skrivingens mulige utviklingsrom for leseren.