| dc.description.abstract | Norge har deltatt i alle PISA-studien siden starten i 2000. Hensikten med denne undersøkelsen er analysere resultater for hele perioden 2000 til 2022 i lys av kvalitetsutforbedring i skole og lærerutdanning. For å få med et internasjonalt perspektiv brukes resultater fra Japan og Finland. Disse sammenstilles og drøftes relasjon til faktorer som kultur, skolesystem og læringsmiljø.
Undersøkelsen er inspirert av metodetriangulering (Mixed Method Research - MMR) og bruker Kolbs læringsteori og Hofstedes teori om kulturelle dimensjoner som rammeverk. I den kvantitative delen brukes PISA-resultater, nasjonale læreplaner og globale undersøkelser om medbestemmelse, helse og framtidstro. I den kvalitative delen brukes data fra observasjoner og notater i skoler og lærerutdanning, samt forskning og relevante skolepolitiske dokumenter.
Undersøkelsen fant at de norske PISA-resultatene gikk noe ned fra 2000 til 2022, men lå på gjennomsnittet i OECD. I lys av de mange reformer og tiltak som er gjennomført har PISA-studien ikke har vært noe egnet instrument for kvalitetsforbedring i norsk skole.
PISA-resultatene i Japan og Finland ligger høyere enn i Norge, men de finske resultatene har også gått noe ned, mest etter COVID-19. Timetall og andre faktorer kan medvirke til disse forskjellen.
Norge har høyest andel innvandrere med 20,8% og Finland 8%. Japan er et mer homogent samfunn med 2,2% annen etnisk bakgrunn enn japansk. De har innført patriotisme og moral som fag på alle trinn i skolen. 75% av elevene i ungdomsskolen forbereder seg for høyere utdanning og bare 25% velger yrkesfag. Tester av typen PISA er svært vanlig og helt avgjørende for opptak til skoler og høyere utdanning, Timetallet er også høyere, spesielt i naturfag, og 75% av elevene i ungdomsskolen tar privattimer på fritiden for å lykkes bedre på opptaksprøver. Elevene går i uniform, serverer lunsj, sorterer avfall og vasker gulv og toaletter hver dag. De har heller ikke russebuss og russefeiring.
Lærerutdanningen i Finland og Japan er nokså lik, men Japan krever ikke mastergrad. Japan har lang tradisjon for lærerstyrt kvalitetsforbedring. Tillit og respekt for læreren er lovfestet og bare 1 av 6 søkere får fast tilsetting. Undervisningen er mer fokusert og mindre preget av uro enn i Norge. Norge har gått lengst i å bruke digitale læremidler, men uten å utvikle tilpasset pedagogikk. Lærere i Japan er forpliktet til å bruke nasjonalt godkjente lærebøker i alle fag. Det gjør undervisningen mer strukturert og lik over hele landet. Finsk skole har noen av de samme kvalitetene, men ungdomskulturen i Finland er mer like den i Norge. Når resultatene har gått noe ned kan det være et uttrykk for at finske elever ikke lenger oppfatter PISA like viktig som før.
Finsk og norsk skole er også mer like med hensyn demokrati, medbestemmelse og kulturelt mangfold. Japan er i større grad preget av en kollektiv kultur med mange felles regler og omgangsformer som elevene må tilpasse seg. De har også skoleuniform til de er ferdig på videregående og for blir det viktig å yte på vegne av felleskapet slik praksis er i arbeidslivet. Men det handler også om verdivalg. Hva er en god barndom og hvilket samfunn vil vi ha? | en_US |
